Chatbot på rømmen
Dette innlegget stod først «på trykk» i Medier24 30. mai 2025.
VG har lansert chatboten heiVG og det har allerede blitt oppdaget at den gir uriktige opplysninger om levende personer. Hvem har ansvaret når chatboten gjør feil?
Feilinformasjon er utvilsomt et samfunnsproblem. Ikke bare gir det folk feil fakta, men det kan også bidra til å svekke tilliten til redaktørstyrte medier hvis de formidler den type informasjon.
Redaktørstyrte medier er én av vår siste, og kanskje viktigste, skanser mot flommen av oppspinn. Hvordan blir det da når VG lanserer en upålitelig chatbot?
Under lanseringen uttalte VG at «Når vi ser tilbake på denne lanseringen om ett eller to år, tror jeg vi potensielt kan omtale den som startskuddet på noe helt nytt for måten journalistikk konsumeres og formidles på.»
En ny måte journalistikk konsumeres og formidles på? Da må det vel være underlagt redaktøransvaret og medieansvarsloven?
Ikke ifølge VG. På nettsiden opplyser de at «heiVG er en ikke-redaksjonell tjeneste og feil kan forekomme.»
Feil kan forekomme? Eksempelet som kom frem i media var uriktig omtale av om en person som hadde begått et lovbrudd. Datatilsynet behandler allerede i dag en klagesak på en annen tjeneste, der en person feilaktig ble beskyldt for å ha drept sine egne barn.
Har det noe å si? Ja. For hvis tjenesten er ikke-redaksjonell så er den underlagt personvernlovgivning hvor et av hovedprinsippene er at personopplysninger skal være korrekte. For selv uriktig informasjon om en person kan være personopplysninger.
En setning på nettsiden om at feil kan forekomme kan ikke unnta en hel tjeneste fra et lovverk som skal sikre den enkeltes beskyttelse. Faren er at vi slutter å bry oss om sannheten hvis vi stadig utsettes for løgn.
Så VG, hva blir det til? Redaktøransvar eller underlagt et regelverk som skal sikre korrekt informasjon?
Bedre etter snar enn føre var, Høyre og Venstre?
Det som overrasker oss mest, er at Høyre og Venstre, som er de eneste partiene som støtter Arbeiderpartiregjeringens lovforslag, i innstillingen snur alle personvernprinsipper og -prosedyrer på hodet. De vil gjennomføre lovarbeidet først, og heller forholde seg til personvernkonsekvensene etterpå.
Digitaliseringsparadokset
I prosessen med å bli verdens mest digitaliserte land risikerer vi å få verdens mest overvåkede innbyggere. Innlegget er skrevet av direktør Line Coll og juridisk spesialrådgiver Jan Henrik Nielsen.
Barn har en grunnlovsfestet rett til personvern
Datatilsynet og Utdanningsforbundet håper Stortingets politikere ikke lar seg avlede av lettvint retorikk, og fordreining av hva dette egentlig handler om: opprettelsen av store, inngripende individregistre som rent faktisk utfordrer både det grunnlovfestede vernet av barns personlige integritet og personvernet som demokratisk samfunnsverdi.
Overvåkning til barnets beste?
Forslaget om et nasjonalt individregister for barn dreier seg ikke om små, tilforlatelige endringer av barnehageloven, opplæringsloven og privatskoleloven. Det handler om opprettelsen av store, inngripende individdataregistre som både utfordrer det grunnlovfestede vernet av barns personlige integritet og personvernet som demokratisk samfunnsverdi, skriver Camilla Nervik og Geir Røsvoll.
Seks sentrale spørsmål om kunstig intelligens (Og svarene fra sandkassen)
Siden oppstarten i 2021 har Datatilsynets regulatoriske sandkasse hjulpet enkeltaktører med å følge regelverket og utvikle KI-løsninger med godt personvern. Fremover vil vi ha et bredere fokus på innovasjon og digitalisering – både med og uten kunstig intelligens. Men...
Datadeling og personvern – la oss løse utfordringene sammen
Det er viktig å finne en balanse mellom personvern og behovet for datadeling. Datatilsynet har som oppgave å sikre at personvernlovgivningen etterleves, og dette er et regelverk med et klart handlingsrom og som absolutt ikke krever nullrisiko. Formålet med regelverket er å nettopp legge til rette for bruk og deling av data – innenfor trygge rammer.
Et varsko for barns personvern
Regjeringen ønsker å opprette nasjonale individdataregistre over barnehagebarn og skoleelever. Konsekvensen blir enda mer overvåking, og nok en gang settes barn og unges personvern under press. Det skriver Datatilsynets Camilla Nervik, Kristin Skolt og Utdanningsforbundets Geir Røsvoll i en kronikk.
PSTs forebyggingssamtaler beveger seg i rettsstatens yttergrense
Vi ser et stadig press mot personvern, kildevern og ytringsfrihet med begrunnelse i sikkerhet. Det er synd om PST bruker metoder som forsterker negative effekter av overvåkning og svekker rettsstaten. I DN 14. februar uttrykker PST frustrasjon over at ansatte i norske...
Hva mener folk om kunstig intelligens og personvern?
Personvernundersøkelsen 2024 viser at folk er delt i synet på om kunstig intelligens i det store og hele vil være et gode for samfunnet. Men de er enige i én ting: kunstig intelligens utfordrer personvernet. I undersøkelsen presenterer vi funnene fra en...
Ikkje hopp på KI-toget uten ein plan for å hoppe av
Det har vore ein røff start på året for mykje av den skinnegåande trafikken her i landet. Berre ordet "tog" kan nok framkalle fukt i augekroken for pendlarar. Men KI-toget dundrer vidare. Kanskje faretruande fort? Og mange kan nok kjenne på ei frykt for å bli...