get_queried_object(); $id = $cu->ID; ?>

Hvordan påvirker tillit vår oppførsel på nett?

Vi har varierende tillit til de forskjellige virksomhetene som behandler personopplysningene våre. Men påvirker egentlig graden av tillit hva vi gjør, eller ikke gjør, på nett?

Personvernundersøkelsen 2024, utført av analyseselskapet Opinion på vegne av Datatilsynet, gir innsikt i dette spørsmålet. Et landsrepresentativt utvalg på 1519 personer over 15 år svarte på undersøkelsen i januar i år.

Hvilke virksomheter har vi tillit til?

Undersøkelsen tok blant annet for seg folks holdninger til hvordan virksomheter håndterer personopplysninger. Respondentene fikk følgende spørsmål om tillit:  

Svarene viser at det er klare forskjeller mellom hvem vi har tillit til. Grovt oppsummert kan det sies at flere offentlige virksomheter nyter høy tillit når de behandler våre opplysninger, mens private virksomheter har mindre. De vi har minst tillit til er tjenestene som er levert av de store tekno-gigantene, slik som Google og Meta. 75 prosent har liten eller ingen tillit til hvordan søkemotorer oppbevarer og bruker personopplysninger på, mens 83 prosent har liten eller ingen tillit til hvordan sosiale medier gjør det.

Den lave tilliten til denne type tjenester kan ses i sammenheng med negativ medieomtale over flere år når det kommer til misbruk av brukernes personopplysninger. Eksempler på dette er Cambridge Analytica-saken fra 2018, og senest i år kom det frem at flere sosiale medie-tjenester brukte eller planla å bruke innholdet til brukerne sine for å trene kunstig intelligens.

Apper for spill og underholdning skiller seg også negativt ut. Spillindustrien, som nå overgår filmindustrien i inntjening, krever ofte omfattende mengder personopplysninger av spilleren for å opprette brukerkonto. I tillegg kan mange opplysninger bli samlet inn mens du spiller. Dette reiser viktige spørsmål om hvordan de ivaretar personvernhensyn, særlig med tanke på yngre spillere. At folk har lav tillit til disse kan tolkes som om at de er kritiske og uttrykker en sunn skepsis til hvordan slike tjenester behandler personopplysninger.

Fører manglende tillit til at vi faktisk endrer oppførsel?

Men hvordan påvirker tillit vår oppførsel på nett? Det kan være vanskelig å koble en holdning til en handling. For å grave mer i dette, spurte vi folk om de har handlet på en bestemt måte i tilfeller hvor de er usikre på hvordan deres opplysninger blir brukt.

På spørsmålet om hvorvidt folk har tatt grep eller unnlatt å gjøre noe på grunn av denne usikkerheten, er svaret  tydelig «ja» for store deler av befolkningen. 64 prosent har unnlatt å ta i bruk en tjeneste eller et produkt som følge av at vi er usikre på hvordan personopplysningene blir brukt, og 74 prosent har latt være å laste ned en app.

At folk ikke laster ned visse apper kan være et tegn på sunn skepsis. Mange apper samler inn mer informasjon om oss enn det som er nødvendig. Mange aktører videreselger også informasjon om oss til annonsører, for at de skal sende deg målrettet reklame.

Undersøkelsen gir et tydelig signal til kommersielle aktører: Hvis de ikke oppfyller brukernes forventninger til personvern, risikerer de at brukere lar være å ta i bruk tjenestene deres eller at de begrenser aktiviteten sin i tjenesten.

Ytringsfriheten på kommersielle plattformer?

Undersøkelsen viser at mange lar være å delta i meningsutvekslinger på nett fordi de er usikre på hvordan opplysningene kan bli brukt. En betydelig andel, 47 prosent, har unngått diskusjoner i sosiale medier og nettaviser, og 35 prosent har gått så langt at de har slettet en konto i sosiale medier. Dette kan potensielt påvirke den offentlige debatten i en tid preget av polarisering og meningssiloer. Mye av den offentlige meningsutvekslingen foregår på plattformer som mange er skeptiske til å bruke.

Kanskje mest bekymringsverdig er at 14 prosent, en ikke ubetydelig andel av befolkningen, har unnlatt å søke etter hjelp om sensitive problemer i en søkemotor. For mange er et enkelt søk på Google det første steget mot å få hjelp, og når tilliten til disse plattformene svikter, kan det få alvorlige konsekvenser.

Oppsummert viser undersøkelsen at det er varierende tillit til de forskjellige aktørene på nett, og at mange unnlater å ta i bruk forskjellige tjenester på grunn av usikkerhet rundt hvordan deres personopplysninger håndteres. Dette viser at tillit er avgjørende for hvordan vi bruker digitale plattformer og tjenester.  

Om Personvernundersøkelsen 2024
Personvernundersøkelsen 2024 er en landsrepresentativ kartlegging av befolkningens forhold til personvern som Datatilsynet gjennomfører omtrent hvert femte år. Dette innlegget er ett av tre som tar for seg hovedfunnene.
Du finner hele rapporten fra undersøkelsen her.

Politiets behandling av personopplysninger om romer

Dette innlegget ble publisert i Aftenposten 11. august. Det er et tilsvar til et innlegg av Natalina Jansen i Aftenposten 7. august. Bakgrunnen er et tilsyn vi gjennomførte tidligere i år. I innlegget forteller Jansen om systematiske og grusomme handlinger som norske...

les mer

Hva betyr den danske Chromebook-saken for Norge?

Datatilsynet har i lengre tid etterlyst sterkere sentral styring av personvernarbeidet i norsk skole. En avgjørelse fra Datatilsynet i Danmark gir oss enda en mulighet til å løfte opp temaet på den politiske dagsordenen. Den 30. januar kom det danske datatilsynet med...

les mer

Algoritmene har innfridd – hva nå?

Algoritmene er kodet for å påvirke oss, og har langt på vei lykkes med å forandre livene våre. Det påkaller et krav om at politikerne våre også må være politikere i det digitale samfunnet. Bare slik kan vi styre teknologien i riktig retning. Vi har alle sett den...

les mer

Kameraovervåking med personvern i fokus?

«Intelligente» overvåkingskameraer blir stadig oftere tatt i bruk. Disse kameraene gjør dyptgående analyser av atferden til de som blir overvåket, og kan derfor potensielt være særdeles inngripende. Men hvordan sikrer vi personvernet ved bruk av slik teknologi?...

les mer

En reklamefri skole uten sporing skulle vel bare mangle?

Denne bloggen er opprinnelig et innlegg som ble sendt inn i tilknytning til debatten om reklame i skole som har gått på NRK Ytring (nrk.no). De valgte dessverre å ikke publisere vårt tilsvar til Tonje Brenna, men det kan leses i sitt hele her. Innlegget er signert...

les mer

En personvernguide til Arendalsuka 2023

Den andre uka av august, butt i butt med sommerferien for mange, er det Arendalsuka igjen. I år som i fjor er digitalisering og kunstig intelligens tema hos flere. Et raskt søk i programmet viser ikke overraskende at generativ AI har gjort sin inntogsmarsj. Hele 13...

les mer

Vurdering av personvernkonsekvenser i lovprosessen

Uten en oversikt over personvernkonsekvensene av et lovforslag, er det svært vanskelig for Stortinget å sørge for at innbyggernes personvern er ivaretatt. Denne teksten er utdrag fra et foredrag jeg holdt under Lovkonferansen i juni 2023. Norge er et av verdens mest...

les mer

Arkiv