Personvern er beredskap i en urolig verden
Samfunnssikkerhet handler ikke lenger bare om soldater, forsyningslinjer og fysisk infrastruktur, men også om data, teknologi og kontroll over informasjon. I en verden preget uro, er personvern en viktig del av vår nasjonale beredskap.
Dette innlegget er skrevet av Line Coll, direktør i Datatilsynet, og Kari Laumann, seksjonssjef for utredning, analyse og politikk i Datatilsynet. Innlegget ble først publisert i Altinget 28.01.2026.
Her hjemme har vi akkurat sparket i gang 2026, som av myndighetene er utpekt som Totalforsvarsåret. På bortebane ser vi at gamle allianser knaker og at den gamle regelbaserte verdensordenen utfordres. Teknologi har blitt et sentralt maktmiddel i geopolitikk, og personvern spiller en stadig viktigere rolle i sikkerhetspolitikken.
Tekoligarker og avhengighet
Store deler av Norges digitale infrastruktur er levert av en håndfull amerikanske selskaper. Disse selskapene er ikke bare teknologileverandører, men også globale maktaktører, og leverer alt fra fiber, datasentre, skytjenester og operativsystemer, både i privat og offentlig sektor i Norge.
Tekoligark var årets nyord i 2025. Begrepet viser til en ny maktkonsentrasjon der økonomisk, teknologisk og politisk innflytelse smelter sammen. Mange av teknologiselskapene har tette bånd til Trump-administrasjonen og liker ikke reguleringer som står i veien for kommersiell handlefrihet.
Det kommer stadig nye eksempler på hvilke konsekvenser dette har i praksis. Da Microsoft stengte e-postkontoen til sjefsanklageren i Den internasjonale straffedomstolen (ICC), ble mange europeiske land minnet om hvor sårbare vi er. Utestengelsen skjedde etter amerikanske sanksjoner mot domstolen, som følge av arrestordre mot statsminister Netanyahu og andre israelske tjenestemenn for påståtte krigsforbrytelser i Gaza.
I Kina, den andre teknologiske stormakten i verden, kan myndighetene pålegge kinesiske selskaper å dele personopplysninger med dem. Diskusjonen om de hundrevis av kinesiskproduserte bussene som kjører rundt i Norge er også illustrerende. Busser utgjør kritisk infrastruktur i for eksempel evakueringssituasjon – og spørsmålet som er reist er om disse kan fjernstyres eller settes ut av drift av produsenten.
Europeiske verdier under press
Personopplysningene våre befinner seg midt oppi det hele. De er tett vevd inn i tjenestene og den digitale infrastrukturen som kan utnyttes, enten til angrep, overvåking, påvirkning eller manipulering av informasjon.
Som et lite og sårbart land har Norge en lang tradisjon for å støtte opp under en regelbasert verdensorden. For å møte en fremtid som utfordrer denne tradisjonen ser vi et tydelig behov for å vurdere graden av kontroll vi har over teknologisk infrastruktur og dataene som flyter i den.
Personvernregelverket i Europa er ikke bare er et vern for den enkelte, men også et uttrykk for europeiske verdier og strategiske interesser. Kravene til dataminimering, rutiner og informasjonssikkerhet styrker den digitale beredskapen i norske virksomheter så vel som samfunnet som helhet. Godt personvern i norske virksomheter styrker samfunnets evne til å stå imot press, påvirkning og digitale angrep.
Personvern som kollektivt vern
I dagens sikkerhetspolitiske situasjon må personvern forstås som en integrert del av Norges totalberedskap. Skal Norge lykkes i Totalforsvarsåret 2026, må personvern, regulering og digital infrastruktur ses i sammenheng – som en del av vårt kollektive vern. Vi mener det er på tide å få på plass en helhetlig nasjonal plan for digital suverenitet som forener og balanserer innovasjon, sikkerhet og personvern.
Digital svindel: Ikke gjør personvernet til syndebukk
GDPR er ikke hinderet for å bekjempe svindel gjennom datadeling. Når personvernreglene får skylden, mister vi raskt blikket for de reelle utfordringene og løsningene.
Kameraovervåking av hus og hytte. Noen enkle råd fra Datatilsynet
Kameraovervåking er et tema mange er opptatt av – ikke minst nå på høsten når mange vil ut i høstfjellet, men oppdager kamera i hyttefeltet. Vi får jevnlig mange henvendelser fra personer som er usikre på reglene for egen bruk av kamera eller som opplever å bli...
Chatbot på rømmen
VG har lansert chatboten heiVG og det har allerede blitt oppdaget at den gir uriktige opplysninger om levende personer. Hvem har ansvaret når chatboten gjør feil?
Bedre etter snar enn føre var, Høyre og Venstre?
Det som overrasker oss mest, er at Høyre og Venstre, som er de eneste partiene som støtter Arbeiderpartiregjeringens lovforslag, i innstillingen snur alle personvernprinsipper og -prosedyrer på hodet. De vil gjennomføre lovarbeidet først, og heller forholde seg til personvernkonsekvensene etterpå.
Digitaliseringsparadokset
I prosessen med å bli verdens mest digitaliserte land risikerer vi å få verdens mest overvåkede innbyggere. Innlegget er skrevet av direktør Line Coll og juridisk spesialrådgiver Jan Henrik Nielsen.
Barn har en grunnlovsfestet rett til personvern
Datatilsynet og Utdanningsforbundet håper Stortingets politikere ikke lar seg avlede av lettvint retorikk, og fordreining av hva dette egentlig handler om: opprettelsen av store, inngripende individregistre som rent faktisk utfordrer både det grunnlovfestede vernet av barns personlige integritet og personvernet som demokratisk samfunnsverdi.
Overvåkning til barnets beste?
Forslaget om et nasjonalt individregister for barn dreier seg ikke om små, tilforlatelige endringer av barnehageloven, opplæringsloven og privatskoleloven. Det handler om opprettelsen av store, inngripende individdataregistre som både utfordrer det grunnlovfestede vernet av barns personlige integritet og personvernet som demokratisk samfunnsverdi, skriver Camilla Nervik og Geir Røsvoll.
Seks sentrale spørsmål om kunstig intelligens (Og svarene fra sandkassen)
Siden oppstarten i 2021 har Datatilsynets regulatoriske sandkasse hjulpet enkeltaktører med å følge regelverket og utvikle KI-løsninger med godt personvern. Fremover vil vi ha et bredere fokus på innovasjon og digitalisering – både med og uten kunstig intelligens. Men...
Datadeling og personvern – la oss løse utfordringene sammen
Det er viktig å finne en balanse mellom personvern og behovet for datadeling. Datatilsynet har som oppgave å sikre at personvernlovgivningen etterleves, og dette er et regelverk med et klart handlingsrom og som absolutt ikke krever nullrisiko. Formålet med regelverket er å nettopp legge til rette for bruk og deling av data – innenfor trygge rammer.
Et varsko for barns personvern
Regjeringen ønsker å opprette nasjonale individdataregistre over barnehagebarn og skoleelever. Konsekvensen blir enda mer overvåking, og nok en gang settes barn og unges personvern under press. Det skriver Datatilsynets Camilla Nervik, Kristin Skolt og Utdanningsforbundets Geir Røsvoll i en kronikk.