I dag var jeg i en debatt i NRK EKKO om taushetsplikt og personvern. Det ble det framsatt en påstand om at taushetsplikten i en del tilfeller forhindret god informasjonsflyt mellom ulike etater og behandlere i helsesektoren, og at viktig informasjon om for eksempel en person som gikk med drapstanker ikke tilfløt politiet. Resultatet var at personer som begikk drap ikke ble avslørt i tide.
Taushetsplikten er en bærebjelke i helsevesenet. Den sikrer at vi som pasienter tørr å gi informasjon til en lege eller psykolog. Uten en svært streng taushetsplikt vil tilliten mellom den enkelte behandler og pasienten, og mellom helsevesenet og borgerne, undergraves.
I NOU 2010:3 – Drap i Norge – gikk dypt inn i spørsmålet om hvorvidt det er taushetsplikten som skaper problemer for informasjonsflyten mellom ulike behandlere og etater. Konklusjonen var at man ikke kunne fastslå at taushetsplikten var problemet. Utvalget foreslo imidlertid en gjennomgang av reglene om taushetsplikt for å se om den forhindret informasjonsflyt.
Datatilsynet støtter en slik utredning. Personvernkommisjonen pekte imidlertid på at det var minst 50 lovbestemte unntak fra taushetsplikten. Det er derfor viktig at utredningen også ser på hvorvidt taushetsplikten på enkelte områder er så uthulet at det går ut over tilliten til helsevesenet.
Den dagen er person ikke tørr å oppsøke en psykolog eller lege av frykt for at informasjonen skal tilflyte andre er jeg redd tilliten til helsevesenet er i fare.