Google og andre søkemotorer må fjerne søketreff også fra .com-domener. Europeiske datatilsynsmyndigheter mener dette må til for å gjøre europeiske personvernregler effektive og reelle.
Den europeiske arbeidsgruppen Article 29 Working Party, som gir råd og veiledning om implementering av personverndirektivet, har kommet med felles retningslinjer for hvordan EU-domstolens avgjørelse i den såkalte Google-saken skal tolkes. EU-domstolen fastslo i avgjørelsen som ble avsagt 13. mai 2014 at europeiske borgere har rett til å gå til søkemotorer etablert i Europa og be om å få søketreff fjernet.
Det har vært usikkerhet om individer kan kreve søketreff fjernet kun fra nasjonale domener (.no) eller om de også kan kreve søketreff fjernet fra internasjonale domener (.com). Fjerning fra nasjonale domener kan gi begrenset virkning for «retten til å bli glemt», fordi internettbrukere i så fall kan velge å bruke et internasjonalt domene for å finne informasjonen de søker etter om personen.
Arbeidsgruppen legger til grunn at søketreff skal fjernes også fra relevante .com-domener. Hva «relevante» domener betyr, er ikke nærmere forklart. Men sikkert er det at Google og andre søkemotorer ikke kan nøye seg med å fjerne søketreff kun fra nasjonale EU-domener, som .no, .se, og så videre. Arbeidsgruppen uttaler i en pressemelding at dette er nødvendig for å sikre reell beskyttelse av personvernet.
Uttalelsene fra arbeidsgruppen er rådgivende, men de blir generelt tillagt stor vekt fordi de gir uttrykk for personvernmyndighetene i Europas felles tolking av personverndirektivet.
Hva skal til for å få fjernet et søketreff?
Søketreff på Google eller andre søkemotorer kan si noe om hva vi har gjort og hvem vi er. Arbeidsgivere, naboer, venner, familie og bekjente kan finne ut mye om oss ved hjelp av søkemotorene. Noen personer står det mye om på nett – andre lite. Felles for alle er at vi hittil har hatt relativt liten innflytelse over hvilke søketreff som skal vises på søkemotorene når noen søker etter treff på navnet vårt.
Søketreff kan nå kreves fjernet, såkalt avindeksering, dersom personopplysningene som søketreffet viser er feilaktige, misvisende, irrelevante eller utdaterte. De kan også kreves fjernet dersom personopplysningene er belastende eller klart private.
Internettbrukeres mulighet til å finne informasjon på nett skal likevel i ethvert tilfelle tas i betraktning før et søketreff kan fjernes. Retten til å spre og dele informasjon er viktig. Dersom søketreff har allmenn interesse, typisk fordi de forteller noe om en person som har eller har hatt en offentlig rolle, kan det hende man ikke får fjernet dem. Dette skal vurderes konkret.
Kriterier for å vurdere krav om fjerning av søketreff
Man må først sende en anmodning til Google eller andre søkemotorer og be om å at søketreff om seg skal fjernes. Personer som ikke får medhold hos Google eller andre søkemotorer, og som er uenig med søkemotoren i at søketreffet har offentlig interesse, kan klage til datatilsynsmyndighetene i sitt land.
Arbeidsgruppens kriterier tar for seg hvordan datatilsynene i Europa skal behandle enkeltsaker som klages inn til tilsynene. 13 kriterier skal brukes for å vurdere om vilkårene for å fjerne et søketreff er til stede. Kriteriene må ses samlet, ingen av dem skal enkeltvis kunne avgjøre utfallet av en sak. Stikkord er: den registrertes rolle i det offentlige liv, opplysningenes sensitivitet, den registrertes alder, opplysningenes egenart (fakta eller meninger), personopplysningenes alder.
Her finner du kriteriene fra arbeidsgruppen
Enhetlig og effektiv beskyttelse av personvernprinsippene
Arbeidsgruppen uttaler følgende hovedpunkter om «retten til å bli glemt» i en pressemelding datert 26. november 2014:
- Saker om avindeksering av søketreff skal løses enhetlig innenfor EU
- Alle personer med klar tilknytning til EU kan kreve søketreff om seg avindeksert – for eksempel innbyggere eller personer bosatt i EU-land
- Avindeksering skal få virkning for alle relevante domener, også .com-domener
- Søkemotorer skal ikke rutinemessig informere webmastere om at søkeresultater knyttet til deres nettsider har blitt fjernet
- Retningslinjene består av 13 kriterier som skal benyttes i en helhetlig vurdering av om et søketreff kan fjernes
- Et krav om fjerning av søketreff må hele tiden vurderes opp mot internettbrukeres interesse i å finne informasjon som har offentlig interesse
Er Google-avgjørelsen en trussel mot informasjonsfriheten?
Google-avgjørelsen blir av enkelte sett på som en trussel mot fri tilgang til og deling av informasjon. Det er en berettiget innsigelse. Ytrings- og informasjonsfriheten har imidlertid aldri vært absolutt. Den må ses i lys av andre grunnleggende rettigheter. Vår rett til å henvende oss til søkemotorer og be om å få søketreff fjernet innebærer ikke at informasjon forsvinner fra internett eller at den ikke kan gjenfinnes ved bruk av søkemotorer. Den gir kun individet rett til å kreve at enkelte søketreff ikke lenger skal dukke opp ved navnesøk. Dette vil være informasjon som er feilaktig, misvisende, irrelevant eller utdatert, eller informasjon som er belastende eller klart privat. For denne typen opplysninger, står ytringsfriheten uansett ikke sterkt.
Google-avgjørelsen stadfester vår rett til innflytelse over hva slags informasjon som skal fremgå av vår «elektroniske CV» på søkemotorer. Det er bra, både for ytringsfriheten og for personvernet.