I går feiret vi den internasjonale personverndagen med frokostseminar sammen med Teknologirådet og over 200 fremmøtte på Litteraturhuset i Oslo. I år som i fjor var interessen for dagen stor. Det er tydelig at personvern er et tema som engasjerer mange!

Vi hadde invitert fire paneldeltakere som bidro til en viktig debatt: Kai Morten Terning, statssekretær i Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet (FrP), Bård Vegar Solhjell, stortingsrepresentant for SV, og tidligere kunnskaps- og miljøminister, Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre, men også kjent som bloggeren Vampus og Jan Holm, administrerende direktør i Lyse Smart, blant annet kjent for sine velferdsteknologiprodukter.

Debatten kretset rundt problemstillinger trukket frem i årets personvernrapport, knyttet til tingenes internett og barns rett til personvern.

Individet må være i førersetet

Jan Holm fra Lyse Smart åpnet debatten med å fortelle hvordan selskapet er i ferd med å rulle ut smarthus-teknologi. Han fremhevet at det er forbrukeren som skal eie alle dataene som produseres når hjemmet fylles med smarte sensorer. Løsningen skal bygges slik at det kun er forbrukeren som har tilgang til den samlede oversikten over alle dataene som sendes ut fra hjemmet. Lyse skal ikke ha mulighet til å se «hele bildet». Data skal ikke selges videre til tredjeparter. Holm trakk også frem at Lyse er svært positive til den nye personvernlovgivningen som kommer i løpet av året, som vil gi like konkurransevilkår i Europa.

Bård Vegard Solhjell startet med å si at det ofte blir laget en konflikt i politikken mellom de som er mot teknologi og de som er for personvern. Dette er feil, presiserte han. Ofte er det de som er mest opptatt av teknologi som er mest opptatt av personvern. Det som er viktig er at det er vi mennesker som har kontrollen over den teknologiske utviklingen. Den viktige debatten er hvordan vi skal innføre ny teknologi på en god måte, presiserte han. I denne debatten er ikke kommersielle hensyn den største utfordreren, men alle de gode hensynene som teknologien skal brukes til. Hvem kan være imot at barna lærer bedre, at biler kolliderer mindre og at flere kriminelle blir tatt? «Du må være ond for å være imot det», sa Solhjell, men vi må aksepterer SLARK i samfunnet! Det skal ikke være mulig å måle og kontrollere alt. Den andre viktige debatten knyttet til tingenes internett, som Solhjell trakk frem, er hvordan det at andre kan vite hvor vi er og hva vi gjør påvirker vårt handlingsmønster. Dette vil også være en stor debatt fremover, mente han.

Heidi Norberg Lunde trakk frem viktigheten av å skille mellom overvåking fra staten, som er ufrivillig, og den mer frivillige overvåkingen, den vi utsetter oss for når vi innreder hjemmene våre med sensorer. Ifølge Norberg Lunde må vi se utviklingen an før vi begynner å regulere bruk av sensorteknologi: «Vi begynner ikke å regulere vann når det bare er en liten bekk». Vi må se teknologien i bruk. Det intelligente kjøleskapet har fremdeles ikke flyttet inn i hjemmene til folk, selv om det er over ti år siden vi begynte å prate om det. Foreløpig preges debatten ifølge Norberg Lunde av ytterpunktene dystopi og fremtidsoptimisme.

Statssekretær Kai Morten Terning fremholdt at tingenes internett allerede er her i form av velferdsteknologi. Regjeringen er opptatt av de nye mulighetene som sensorteknologien gir for å ta vare på eldre og andre med spesielle omsorgsbehov, slik at de kan bo hjemme lengst mulig. Bruk av sensorteknologi på barn var statssekretæren skeptisk til, men den samme teknologien kan imidlertid ha svært stor nytte overfor eldre og demente.

Holm fra Lyse var enig i at «slark» i samfunnet er bra og riktig. Men når det gjelder velferdsteknologi, så er dette på full fart inn i hjemmene, og her er det viktig å få på plass klare retningslinjer. Det er snakk om å bruke de rette dataene i de rette kontekstene, poengterte han.

Debatten beveget seg så over på barns rett til personvern.

Er det grenser for hvor mye vi skal passe på barna?

Innlederne var enige om at det ikke hersket stor politisk uenighet i dette spørsmålet. Foreldre vil gjøre alt de kan for å passe på barna sine. Solhjell mente likevel at dette vil bli en kjempedebatt om noen år. Hvor langt skal vi gå i å passe på barna? Statssekretær Herning sa at han forstår at foreldre vil følge med på hva barna gjør. Men å gjøre dette i skjul er ikke greit. Det er egentlig det samme som å lese i barnas dagbok. Statssekretær Herning var også tydelig på at det ikke er lov å samle inn personopplysninger fra barn for å drive markedsrettet reklame. Slik innsamling og videreutnyttelse av data skal heller ikke skje ved hjelp av digitale verktøy i skolen.

Nordby Lunde avsluttet debatten med en Harry Potter-analogi knyttet til bruken av prediktiv analyse, en analyseform som brukes til å forutsi folks handlemønster. Når Harry Potter ankommer Galtvort får han en «Sorting hat» som skal avgjøre hvilket hus på skolen han skal tilhøre. Hatten bestemmer at han skal til Smygard. Men Harry Potter vil heller til et annet hus, og bestemmer på tvers av hva hatten sier.

– Det er viktig at vi selv har mulighet til å velge, og at ikke dataene bestemmer for oss.  Dataanalyse må kun fungere som en støtte til å ta gode valg.