I går vedtok Kongressen i USA med overveldende flertall ikke å fornye deler av den såkalte Patriot Act, som har gitt National Security Agency (NSA) adgang til å drive masseovervåking av amerikanske borgere. Patriot Act er det vi kaller en solnedgangslov; den må fornyes med jevne mellomrom for fortsatt å være gyldig. Og for første gang siden 2001 har nå altså lovgiverne sagt nei. Les The Guardians fyldige reportasje om saken

I USA lagrer, ifølge NRK, amerikanske teleselskaper trafikkdata i fem år. NSA må fra nå av få en rettslig kjennelse for å hente ut data. Et system ikke ulikt det som ble foreslått i datalagringsdirektivet, altså. EU-domstolen kom i fjor vår til at direktivet var i strid med EUs grunnleggende friheter, og det førte til at det aldri trådte i kraft her i Norge.

Patriot Act er et svært detaljert og komplisert lovverk, og det er ikke slik at det i sin helhet oppheves. Men gårsdagens vedtak i Kongressen er et viktig signal om at også vedtak om masseovervåking kan reverseres, og at personvern er høyt på den politiske agendaen også i USA. Det er også verdt å merke seg at en ankedomstol på Manhattan i forrige uke kom til at NSA ikke hadde tillatelse til å drive masseinnsamling av trafikkdata fra amerikanske borgere, slik Edward Snowden avslørte. Denne avgjørelsen antas å ha lagt et press på Kongressen til ikke å fornye Patriot Act.

Et annet interessant poeng er hvilken rolle domstolene spiller i kampen for å vinne tilbake tapt grunn for personvernet. Det er en helt sentral oppgave for domstolene å kontrollere av vedtak fra folkevalgte organer ikke bryter det enkelte lands grunnlov eller borgernes grunnleggende rettigheter. Både i EU-domstolens avgjørelse om datalagringsdirektivet og avgjørelsen fra Appeal Court på Manhattan har domstolene på forbilledlig vis utøvd slik kontroll. Jeg tror domstolenes rolle i slike spørsmål vil bli enda viktigere framover.