Dette innlegget i litt forkortet versjon sto på trykk i Dagens næringsliv den 19. juli 2015

Vi har over tid blitt vant til at de nettsidene vi besøker, slipper til internettaktører som sanker inn informasjon om vår nettaktivitet for å tjene penger på den. Internettet er under omfattende kontroll av disse internasjonale aktørene som har sluppet inn på nettsidene til avisene, butikkjedene, statlige etater og kommuner.

Disse aktørene ønsker også å vite hva vi holder på med der ute i lokalbutikken, på kjøpesenteret, på flyplassen eller andre steder. Et sentralt verktøy er å vite nøyaktig hvor du er til enhver tid. Lokalisering kan gjøres med mobilen via GPS, men ulempen med denne løsningen er at den virker best utendørs og ikke inne i butikker. Wifi benyttes for enda bedre å kunne lokalisere oss innendørs, men også dette er for unøyaktig. Nesten like unøyaktig er avlesing av din mobils Bluetooth-identitet. Problemet med disse løsningene ligger også i at avlesing av våre mobiler krever mye «dyrt» og aktivt utstyr, og at slik avlesing krever forhåndstillatelse fra den enkelte av oss.

Det er her man nå har funnet en ny løsning ved å plassere ut små sendere tett i tett hvor folk beveger seg. Disse senderne kalles beacons eller nettvarder. De er billige og fungerer med å sende ut sin egen identitet. De store mobil- og operativsystemleverandørene har lagt til rette for at våre mobiler leser av signaler fra slike beacons.

Du laster nå ned apper som leser av beacons som er plassert ut i butikken. Nøyaktig kunnskap om hvor du er og hvilke varer du ser på kan gi grunnlag for å gi deg kjøpsanbefalinger og nyttig informasjon. Andre ser for seg at man kan bli geleidet rundt på togstasjoner, flyplasser og kjøpesentre etter å ha lastet ned togstasjon-app, flyplass-app eller kjøpesenter-app. Dermed snakker vi om en meget tett utplassering av slike beacons, og tettere utplassering vil gi mer nøyaktig posisjon.

Slike isolerte løsninger, hvor togstasjon-appen bare leser av togstasjonens beacons og ingen andres, var slik man så for seg bruk av beacons i utgangspunktet. Dessverre ser vi nå at det ryddige utgangspunktet for bruk av beacons er i ferd med å forsvinne allerede før teknologien er tatt i bruk. Vi ser at beaconaktørene legger til rette for en bredere bruk enn bare for én butikk eller én togstasjon.

Det er allerede etablert beacons-registre for allmenn bruk, som gir informasjon om de enkelte beacons.

Vi ser at app-leverandører ikke begrenser seg til å lese av kun egne beacons, men også andres. Apper du allerede benytter på mobilen endres til å ta i bruk beacons.

Mobilleverandører og leverandører av mobilens operativsystem etablerer beaconavlesing og innrapportering av beacons med lokasjon som standard løsning.

Vi ser dermed allerede nå at vi er kommet i en situasjon, med beacons, som er den samme som vi opplevde med ordinært internett. Med dette vil det fremover være umulig å bevege seg med sin mobil utenfor hjemmet, uten at man selv rapporterer lokasjon og sine interesser til ulike aktører. Din aktivitet og dine interesser vil, uten at du aner det, bli underlagt budgivning og kjøpslåing mellom store aktører som vil by på hvilken mulighet du har for å bruke penger og foreta et kjøp av akkurat deres produkt.

Vi ser at beaconløsningen kan bli pushet frem av gode allmennyttige formål. Dessverre er det ikke ofte betalingsvilje for slike formål. Det er først når reklamen og de store betalingsvillige aktørene kommer inn og får tilgang til personopplysningene dine, at det blir fart på sakene. Vi har lenge hørt at uten reklame og «cookies» på internett ville internett være dyrt eller dødt. Vi vil nok høre dette om beacons også, at denne teknologien vil være nødvendig for å overleve i konkurransen med internetthandelen. Dette er en side av saken og er påstander som blir holdt frem av sterke interessenter innen reklameindustri og av store internettaktører. Det blir alltid litt puslete å vaie personvernflagget overfor disse aktørene.

Vil det da være mulig å innføre den nye teknologien med beacons uten personvernulemper? Det finnes allerede mulighet til å beskytte de enkelte beacons slik at de bare kan avleses og brukes av den aktøren som har plassert dem ut og isolert sett bare kan leses av denne aktørens mobilapp. Det er viktig at det tenkes innebygd personvern og at brukeren selv har kontroll. Dessverre koster slike sikre løsninger mer enn løsninger uten sikkerhet.

Betalingsmiddelet som er i spill er våre personopplysninger. Å gi fra seg personopplysninger er åpenbart ikke like synlig som å gi fra seg kontanter. Vi vil nok se at store reklameaktører får benytte offentlige steder som gater, torg og undergrunnsstasjoner til moderne markedsføring. Det offentlige rom har fra før ikke vært blottet for reklame. Det spesielle nå er dessverre at bruk av beacons vil bringe oss til et helt nytt og langt mer utfordrende nivå.