I går feiret vi den internasjonale personverndagen med et frokostseminar om overvåkingsøkonomien i et stappfullt lokale på Litteraturhuset i Oslo.

Tore Tennøe fra Teknologirådet innledet med å vise til påstanden om at «når noe er gratis på nett, så er du ikke kunden, men produktet». Data er den nye valutaen sies det om det som er den dominerende forretningsmodellen på internett. Når du sjekker siste nytt i nettaviser eller på sosiale medier er det mange som kikker deg over skuldra. At du blir sporet på nett er ikke nytt, men omfanget av sporingen, antallet aktører som kikker og systemet for å handle annonseplass basert på dine personopplysninger har sett en enorm utvikling de siste par årene. Dette er en utvikling de fleste nettbrukere ikke kjenner omfanget av.

Datatilsynets Bjørn Erik Thon maner til åpenhet i bransjen. Han mener at brukerne bør få større valgfrihet når det kommer til hvordan deres opplysninger skal brukes. Thon viste til tall fra en fersk undersøkelse som viser at 80 prosent av nordmenn føler et krypende ubehag ved at nettaktører sporer dem på nett. Undersøkelsen viser også at mangel på personvernvennlige alternativer er hovedgrunnen til at folk som føler et ubehag allikevel benytter seg av gratistjenester. Thon stilte spørsmålet: «Vil 2016 være året der vi når et personvern-«tipping point»?

Den nye personvernforordningen fra EU som vil tre i kraft fra 2018 vil kunne ha betydelig påvirkning på retningen bransjen går i. Thon oppsummerte de viktigste endringene:

• Reglene vil gjelde alle selskaper som behandler personopplysninger til europeere. Også selskap utenfor Europa.
• Det vil være større krav til samtykke. Det vil muligens sette en stopper for take-it-or-leave-it-løsninger, der brukeren må samtykke til «alt» for å kunne bruke en tjeneste.
• Brukere vil få rett til å si nei takk til profilering.
• Dataportabilitet: brukerne vil få mer kontroll på egne opplysninger ved at de kan overføre dem fra en tjeneste til en annen.
• Bøter som svir: overtredelser vil kunne straffe med inntil fire prosent av selskapets årlige globale omsetning.

Debatten
I panelet hadde vi med oss Erik Kristiansen fra MediaCom, Ingvild Næss fra Schibsted og Paul Chaffey fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kristiansen fra MediaCom representerer ett av selskapene som driver med analyse og salg av profiler for annonsering på nett. Han har lang erfaring fra digital kommunikasjon og sier at det har skjedd mer de to siste årene enn de siste 18 når det kommer til annonsering på nett. Han sa at bransjen ønsker tydeligere regler velkommen, og at mange av selskapene som driver med dette ikke analyserer enkelt individer, men grupper.

Ingvild Næss er ferskt personvernombud i Schibsted, men har lang erfaring som advokat med personvern som spesialitet. Hun argumenterte for at det er feil å kalle dette en overvåkingsøkonomi, men bør heller omtales som en digitaliseringsøkonomi, der det gjelder å følge med på utviklingen internasjonalt. Næss etterlyste normer som alle aktørene i bransjen må forholde seg til, inkludert store internasjonale aktører, slik at det blir en rettferdig konkurranse i markedet. Schibsted er for sin del svært opptatt av å utvikle løsninger som ivaretar personvernhensyn – en viktig forutsetning for at de skal ha tillit hos sine kunder.

Paul Chaffey, statssekretær i KMD med blant annet digitaliseringspolitikk i sin portefølje, omtalte data som den nye oljen. Mens man i Nordsjøen kan suge opp olje som en felles ressurs er det imidlertid ikke like enkelt når det kommer til å suge ut «oljen» i internettøkonomien, mente han. Personopplysninger er jo ikke en felles ressurs, det er noe som eies av hver enkelt av oss. Hvor går grensen for hva som er grei utnyttelse av personopplysninger? Hvordan kan vi få til bærekraftig bruk av personopplysninger, undret han.

Jeg synes for egen del at Chaffeys kommentar var en fin avrunding av frokostseminaret og et frampek om en debatt som vi bare har sett starten av, og som det vil være spennende å følge i månedene og årene som kommer.

Personverndagen 2016
Og med det kan vi si vel overstått personverndag, som faktisk har ti-årsjubileum i år. I 2006 etablerte Europarådet den 28. januar som «Data Protection Day», idet det var på denne dagen man i sin tid undertegnet personvernkonvensjon nr 108. Dagen feires nå også langt utenfor Europa, ikke minst i USA – og er derved blitt en internasjonal personverndag.

Men vent litt forresten; Personverndagen 2016 er ikke helt slutt enda. Det norske Datatilsynet er sterkt representert på en tredagers konferanse i Brüssel som arrangeres i anledning tiårsjubileet for den internasjonale personverndagen. Vi holder flere innlegg på konferansen, og i dag presenterer Bjørn Erik Thon våre rapporter om overvåkingsøkonomien for et internasjonalt publikum.

Og du – du kan se opptak fra gårsdagens frokostseminar på Litteraturhuset.

Rapporten «Personvern 2016 – tilstand og trender» kan du laste ned her.