Personopplysninger mot gratis tilgang til nettjenester: Det kan se ut som et lykkelig bytteforhold. Store deler av internettøkonomien er basert på dette bytteforholdet og folk er blitt vant til å bruke «gratis» tjenester på nett. Men er folk egentlig komfortable med den kommersielle bruken av deres opplysninger, eller synes de det er ubehagelig?

Vi var nysgjerrige på svaret og spurte folk gjennom en webundersøkelse. Vi bad respondentene ta stilling til utsagnet «Jeg syns det er ubehagelig at nettaktører samler og analyserer personopplysningene mine, og deler disse med andre selskap, for å vise meg tilpasset reklame.»

79 prosent sier seg svært eller litt enige i at nettaktørenes innsamling, analyse og deling av personopplysninger for kommersielle formål, er ubehagelig. At hele 56 prosent sa seg svært enig, viser en sterk tilslutning til dette. Til sammenlikning er kun seks prosent svært uenig i at de synes det er ube­hagelig.

Svarene i undersøkelsen viser tydelige tegn til ubehag forbundet med at personopplysninger blir brukt for å tilpasse reklame. En EU-undersøkelse fra 2015, med respondenter fra alle medlemsland, peker i samme retning. Over halvparten var ikke komfortable med nettsiders bruk av informasjon om deres nettaktivitet for å tilpasse reklame eller innhold etter deres hobbyer og interesser.

Hvorfor bruke gratistjenester tross ubehag?

Samtidig som om lag åtte av ti sier seg enig i at nettaktørenes analyse og deling av personopplysninger for å gi tilpasset reklame er ubehagelig, bruker nær sagt alle gratistjenester på internett. Dette kan være e-posttjenester eller sosiale medier som ofte bringer med seg en omfattende kommersiell utnyttelse av personopplysninger. Det er et paradoks. Det finnes et misforhold mellom det ubehaget som folk føler på den ene siden, og hvordan de opptrer i praksis på den andre. Hva er forklaringen på at gratistjenestene brukes så flittig, selv om folk er ukomfortable med hvordan personopplysningene deres blir brukt?

De respondentene som bekreftet at de brukte av en eller flere gratistjenester opplistet i undersøkelsen, og i tillegg bekreftet et ubehag knyttet til tjenesters analyse av deres personopplysninger, fikk følgende spørsmål:

«Du nevnte tidligere at du synes det er ubehagelig at nettaktører samler og analyserer dine personopplysninger. Hvorfor benytter du gratistjenester som analyserer personopplysningene dine hvis du føler et ubehag knyttet til dette?»

Respondentene ble bedt om å velge mellom forskjellige utsagn etter hva som passet best for dem. Nedenfor er svarene rangert etter hva som oftest ble valgt.

De tre mest valgte grunnene til at folk bruker gratistjenester selv om de føler ube­hag ved dette, utgjør en «vrangside» av personvernet. Mens et godt person­vern tuftes på bevisste brukervalg, informasjon og reell valgfrihet, oppgir respon­dentene at deres valg preges av lite valgfrihet, lite informasjon og lite bevisste valg.

Svarene må leses som at viktige pilarer i personvernet er under press i møte med den kommersielle utnyttelsen av personopplysninger som skjer på nett i dag.

Personopplysninger mot gratistjenester har ikke karakter av et lykkelig bytteforhold, sett fra enkeltmenneskets side. Forholdet mangler åpenhet, og nettbrukere kjenner ubehag ved deres bidrag til forholdet, nemlig egne personopplysninger.

Det er imidlertid ikke bare å gå. Folk ser ikke alternativer. Hva kan den enkelte da gjøre, når det er ikke noe reelt alternativ å gå av nett?

Les om flere tall fra undersøkelsen og om hvordan man kan beskytte seg mot sporing på nett i vår rapport fra personverndagen som er et samarbeid med Teknologirådet.

Datatilsynet fikk i november 2015 hjelp av Opinion AS til å gjennomføre en nettundersøkelse med 1014 respondenter.