Tenk deg at du befinner deg på et kjøpesenter. Kjøpesenteret vet godt hvilke butikker du pleier å gå i og når du liker å handle. Når du går inn i sportsbutikken, vet butikken allerede at du så på treningstøy i en annen filial forrige torsdag. Når du går forbi et reklameskilt, registrerer skiltet hvor gammel du er, hvilket ansiktsuttrykk du har og hvor lenge du ser på reklamen.

Høres dette futuristisk ut? Teknologien som gjør disse tingene mulig, finnes allerede. Den er også i bruk i Norge. At vi blir sporet på Internett, visste nok mange allerede, men visste du at dine bevegelser i den fysiske verden også kan følges i detalj?

Ny rapport

Datatilsynet har skrevet en rapport om sporing i det offentlige rom. I rapporten forklarer vi hva disse sporingsteknologiene går ut på, hvordan de brukes, hvilke konsekvenser bruken har for personvernet og hvilke regler som gjelder. Vi kommer også med noen tips om hvordan man kan unngå å bli sporet der det er mulig.

Rapporten er også tilgjengelig på engelsk og vil gjøres kjent internasjonalt utover høsten.

Rapporten fokuserer på tre teknologier: WiFi- og Bluetoothsporing, nettvarder og intelligent videoanalyse. Både WiFi- og Bluetoothsporing og nettvarder (også kalt beacons) gjør det mulig å spore mobiltelefonene våre. Siden de fleste av oss alltid har med oss mobilen, kan våre bevegelser spores over tid og sted. Overvåkingskameraer med videoanalyse kan automatisk trekke slutninger om våre bevegelser og karakteristikker uten at noen trenger å se på opptakene.

I strid med retten til personvern?

Sporing av personer er regulert i personopplysningsloven. Selv om en del bruk av sporingsteknologi holder seg innenfor lovens grenser, foregår det samtidig sporing som er i strid med vår rett til personvern og privatliv. Teknologiene kan spore oss systematisk over lang tid, noen ganger uten at vi vet det. Dette utgjør et stort inngrep i vår rett til personvern. Det er en grunnleggende rettighet å ha informasjon om hva virksomhetene registrerer oss.

Det er viktig å være klar over at alle har en viss rett til sporfri ferdsel og privatliv, selv på offentlige steder.

Man skal alltid få informasjon når man spores, og hovedregelen er at sporing krever samtykke.

Retningslinjer for bruken

Rapporten vår inneholder retningslinjer for virksomheter som driver med sporingsteknologi. Retningslinjene forteller hvordan virksomhetene kan innrette sporingen for å holde seg innenfor lovens regler. Datatilsynet kommer til å føre tilsyn med denne typen virksomheter i løpet av høsten for å sørge for at reglene følges, og ikke minst for å prøve å sikre at vi alle har en viss oversikt over hvem som vet hva om oss.