I dag var det offisiell avduking av Anders Eiebakkes kunstverk Måke 0.1. i Datatilsynets lokaler, og jeg vil gjerne dele det jeg sa i den anledning:

«Dette er en stor dag for Datatilsynet. For flere år siden ble det født en ide om å søke KORO om å få et kunstverk inn i våre lokaler. Nå, etter flere års arbeid, står dette ferdig.

Jeg glemmer aldri første gang Anders kom hit og fortalte opp sitt store prosjekt. Vi møtte en kunstner som en dag fikk en ide, nemlig å bruke droner som kunstnerisk uttrykk, og som har gått hele veien, fra ingenting, til å bygge og fly droner og delta i konkurranser. Vi er imponert over det vi ser i dag.

Hvorfor en drone i Datatilsynets lokaler? Er ikke en drone noe som nettopp kan brukes til overvåking, og da er det vel mest logiske at det ikke er en drone i våre lokaler?

Jeg vil si et absolutt nei. Det finnes vel ikke et sted i hele Norge som er bedre egnet for dronekunst enn nettopp Datatilsynet. Grunnen til det er at kunst jo nettopp skal skape nysgjerrighet, det skal få oss til å stille spørsmål, til å reflektere, til kanskje å la oss provosere eller i det minste bli litt irritert.

Og ikke minst skal kunst overraske. Derfor gleder jeg meg til hver eneste gang vi skal vise fram dette kunstverket – for å se folks reaksjon. Jeg synes også det er andre grunner til at det treffer så godt.  For en drone kan selvsagt brukes til å overvåke, til å kontrollere, til å filme oss i smug. Men den kan også brukes til å ta vakre bilder, vi kan se ting fra nye vinkler, og den kan redde liv. Den kan utstyres med våpen og drepe, men også levere pizza på døra. Så det er en stor dualisme i droner, og det passer godt for oss, for slik er det også med mange ting også innenfor personvernet. Det er kryssende hensyn, balanse og proporsjonalitet.

En drone er også en bærer av teknologi. For noen år siden var det utopi at det kunne produseres en bitteliten flyende dings med HD kamera og mulighet til å ta opp lyd. Slik er det med mange ting. Om 20 år vil kanskje vi mennesker være bærere av teknologi i kroppen vår, bilene vil være bærere av mye mer teknologi enn i dag. Og droner, selvsagt. Man skal ikke være rare spåmannen for å se at bruken av droner vil eksplodere.

Og utenfor Googles hovedkvarter i California står det en dinosaurus, for å minne de ansatte om at de aldri må bli en slik, de må tenke nytt og utvikle seg. For meg er denne dronen nettopp et slikt symbol, på hvordan teknologi utvikler seg, og jeg vil at vi som jobber her skal tenke på det, hver eneste gang vi går forbi, at vi må følge med på hva som skjer på teknologifronten.

Til slutt vil jeg trekke fram noe av det som for en enkel sjel som meg også har betydning, nemlig at dette er vakkert. Når vi ser på dronen der den henger, er den pile-formet, lekker, velformet.

Og tenk på alle de timene med arbeid, presisjon, nøyaktighet og sikkert frustrasjon som ligger bak dette arbeidet. Derfor er det ikke rart at vi er utrolig stolte av dette kunstverket nå skal stå utstilt i våre lokaler. Som en påminnelse om den usikre, men samtidig fantastiske tiden vi lever i, og som en vekker, hver eneste dag, om at vi må heve blikket og fly over samfunnet som en drone, for å gjøre en best mulig jobb.

Så tusen takk til KORO, og mest av alt, tusen takk til Anders.»