I dag avsa EU-domstolen en prinsipielt meget viktig dom, som stenger døren for generell lagring av borgernes trafikk- og loaksjonsdata. Dommen kan få stor betydning også i Norge.

Datalagringsdirektivet ble kjent ugyldig av EU-domstolen i april 2014. Men dette direktivet ble implementert på ulikt vis i EU-landene, og dagens avgjørelse tok stilling til Sverige og Storbritannias implementering av direktivet.

Dagens avgjørelse er meget viktig. Den slår blant annet fast at lagring av data gir et meget detaljert bilde («allow very precise conclusions») av borgers privatliv. Lagring av trafikk- og lokasjonsdata anses derfor å være særlig alvorlig («particularly serious). Det kan derfor gi den enkelte en følelse av å være under konstant overvåking.

Domstolen lukker ikke døren for at slik datalagring, på visse helt klare vilkår, kan aksepteres. Det må i så fall være snakk om å bekjempe alvorlig kriminalitet, og det må være et strengt nødvendig («strictly necessary») tiltak. Videre sier retten at lovregler som pålegger datalagring må være klare og presise. Det må stilles opp klare vilkår for når lagring kan skjedd, og lagringen må være styre av klare formål. Dette er helt i overensstemmelse med anerkjente personvernprinsipper. Tilgang til lagrede data kan kun skje dersom det foreligger kjennelse fra domstol eller avgjørelse fra annen uavhengig myndighet. Med denne avgjørelsen stenges døra for generell lagring av borgernes trafikk- og lokasjonsdata. Dette er derfor en gledens dag for alle oss som er opptatt av personvern.

Loven som implementerte datalagringsdirektivet ble vedtatt, men trådte aldri i kraft i Norge. Avgjørelsen vil imidlertid etter all sannsynlighet få betydning for forslaget om å innføre et digitalt grenseforsvar i Norge. Datatilsynet vil legge fram en omfattende analyse av dette forslaget i første halvdel av januar.