De nye personvernreglene trår i kraft i dag. Du kommer kanskje ikke til å merke dem til vanlig, men du hadde merket det hvis de ikke var der. [Denne teksten sto på trykk i VG 20. juli 2018.]
I dag feirer vi at personvernet styrkes. Denne styrkingen er nødvendig i en tid der stadig mer av livene våre blir registrert og informasjon flyter på tvers av virksomheter og landegrenser.
Opplysninger om andre gir makt – makt til å påvirke, dømme, hjelpe eller krenke. Av den grunn er det menneskelig å ville bestemme selv hva man deler med hvem. Noen synes det er greit å dele mye, mens andre helst deler så lite som mulig. Personvern handler om å få lov til å velge mest mulig selv.
Alle har behov for personvern. Derfor er personvern en menneskerettighet på lik linje med for eksempel ytringsfrihet og religionsfrihet.
Nye rettigheter
Den nye personopplysningsloven, som inneholder den såkalte personvernforordningen (GDPR), gir deg flere rettigheter og mer kontroll. I mange tilfeller må virksomheter spørre deg om lov til å bruke opplysningene dine, og da må de gjøre dette på en åpen og rettferdig måte. Uansett skal du få kortfattet og forståelig informasjon fra alle virksomheter som samler inn og bruker opplysningene dine.
Dersom du lurer på hva en virksomhet lagrer om deg eller hvorfor, har du rett til å be om innsyn. Du trenger kanskje ikke innsynsretten i dag, men når du en gang trenger den, er den der.
Du kan også kreve at uriktige opplysninger rettes, og med de nye reglene får du større mulighet til å kreve sletting. Hvis du for eksempel ikke vil at opplysninger om deg eller hvilke produkter du har sett på før, brukes til å tilpasse reklamen du ser har du rett til å si nei.
Videre, la oss si at du bruker en treningsapp der du registrerer alle løpeturene dine. Etter tre år kommer det en ny app på markedet som du har mer lyst på, men hvis du bytter, må du begynne treningsdagboka på nytt. De nye personvernreglene gir deg rett til å få med deg opplysningene du har registrert i den gamle appen, over til den nye. Dette kalles dataportabilitet.
«Jeg har ingenting å skjule»
Noen mener at det ikke er så farlig med sporing eller overvåking fordi man ikke har noe å skjule og ikke har gjort noe galt. De færreste av oss gjør noe galt i garderoben etter trening eller i prøverommet i klesbutikken. Likevel ville vi opplevd det som krenkende om noen satte opp et overvåkingskamera der. Selv om du ikke har noe å skjule, er du kanskje ikke komfortabel med å gjenfortelle samtaler du har hatt med dine nærmeste, på et jobbmøte.
Dersom noen titter oss over skulderen hele tiden, kan det føre til en såkalt nedkjølingseffekt. For eksempel, hvis du vet at noen følger med på hva du gjør på internett, kan det påvirke hvilke sider du går inn på. Vi handler ulikt når vi er alene og når vi blir observert.
Når vi deler opplysninger, er det lett å føle at vi mister kontrollen over dem. Kontroll er et gode, og dersom vi ikke hadde hatt gode personvernregler, ville dette godet blitt mindre og mindre for hver dag. Personvern handler ikke bare om krisetilfellene – det er like aktuelt i hverdagen.
Skylapper
Selv om vi får styrkede personvernregler, er det store utfordringer for personvernet i tiden vi lever i. Stordataanalyse og kunstig intelligens gjør det mulig å avdekke skjulte sammenhenger. Det vi ser på som uskyldige opplysninger om oss selv, kan kombineres og brukes til å tegne et detaljert bilde av hvem vi sannsynligvis er.
For å forenkle virkeligheten blir vi alle plassert i ulike profiler. Kredittopplysningsforetak gir deg en poengsum som er ment å vise hvor sannsynlig det er at du kan og vil gjøre opp for deg når du handler på kreditt. På internett prøver mange aktører å gjette seg til hva du liker slik at de kan tilpasse markedsføringen til dine interesser. Profilene kan være mer eller mindre treffende.
Når vi plasseres i profiler, tilpasses ofte informasjonen vi får. Dermed kan profilene bli selvforsterkende fordi vi bare ser én side av virkeligheten. For eksempel kan hvilke nyheter vi får se i sosiale medier påvirkes av hvilke nyheter vi tidligere har vist interesse for. Da havner vi fort i en filterboble der vi bare får se artikler vi fra før er enige i.
Offentlige myndigheter kan la dataprogrammer ta avgjørelser om oss basert på profiler. Dette er noe de nye personvernreglene regulerer strengt, nettopp for å unngå at personopplysninger brukes til å sette oss i bås på en måte som truer rettssikkerheten vår.
Hva må du gjøre?
De nye reglene inneholder mange plikter for virksomheter. Endringene virksomhetene må foreta, er ikke alltid synlige utad. Vi kan sammenlikne dette med en bil: Du tenker kanskje ikke på hva som er under panseret så lenge bilen fungerer.
Det betyr også at du ikke må foreta deg noe. Det er imidlertid lurt å ha et bevisst forhold til personvern. Les informasjonen før du samtykker til noe. Vit at du kan be om innsyn i opplysningene dine. Mer veiledning om rettighetene dine finner du på datatilsynet.no.
Husk solkrem og pass på personopplysningene dine i sommer!