Snart er det skolestart, og igjen tid for å åpne Chromebooken for tusenvis av skolebarn over hele landet.  Passer den offentlige skolen godt nok på barnas personopplysninger?

Om lag 20 prosent av befolkningen er under 18 år. Dagens digitale virkelighet er at persondata samles inn, analyseres, deles, gjenbrukes, selges og kjøpes i et tempo som det er umulig å ha oversikt over – aller minst for barna selv.

Men hvem har ansvaret for hva som skjer med barnas opplysninger i skolen? I utgangspunktet er det den enkelte kommune og skole som er ansvarlig for å vurdere digitale løsninger som tas i bruk. Dette er imidlertid en svært krevende jobb, særlig for små kommuner. Natalia Kucirkova og Trond Furenes Ingebretsen har mange gode poenger i sin kronikk i Aftenposten om behovet for tryggere digitale læremidler i skoler og innebygget personvern. Datatilsynet mener, i likhet med forfatterne, at det er på høy tid med en tydelig strategi og samordning på nasjonalt nivå. Vi løper en stor risiko ved å overlate vurderingene til hver enkelt kommune.

Vi trenger en samlet nasjonal strategi som hever blikket, kartlegger terrenget og aktørbildet, og ansvarliggjør allede relevante aktørene.

Store utfordringer i skolen

Mange kommuner bruker Google sine løsninger i grunnskolen. Foresatte melder stadig inn personvernbekymringer til Datatilsynet. Vi har tidligere sett nærmere på tre kommuner som har tatt i bruk Google Chromebook og Workspace, og det ble avdekket betydelige mangler. Kommunene fikk en irettesettelse fordi de ikke hadde god nok  oversikt over hvilke data som samles inn og hva de brukes til. Informasjonen til foresatte var også mangelfull. Etter disse sakene  laget vi veiledning med tips og råd til nytte for alle kommuner. Men vi er langt fra i mål. Problemstillingene i disse sakene viser trolig bare toppen av isfjellet.

Vi ser at Helsingør kommune har nedlagt forbud mot bruk av Workspace i skolen. Det danske datatilsynet fant ut at kommunen ikke hadde gjort en grundig nok risikovurdering av hva som ville skje med elevenes personopplysninger ved bruk av løsningen. Saken er en betimelig påminnelse om hvor viktig det er å gjøre gode nok vurderinger med tanke på de unges personvern. I dag er det hver enkelt kommune og skoles ansvar å gjennomføre risikovurderinger. Det krever mye ressursbruk. Mye av forarbeidet bør kunne gjøres samlet, og så kan kommunene selv kvalitetssikre og gjøre vurderinger basert på deres situasjon.

Ønsker sterkere regulering

Vi er mange som ønsker en sterkere regulering, og i Europa er det bevegelse. Med Digital Service Act innføres et forbud mot å målrette markedsføring til barn basert på profilering av dem. Det kan potensielt påvirke datainnsamlingen i positiv retning. Samtidig er det ikke gitt at dette løser alt. Det kan være at virksomhetene fremdeles vil samle inn dataene til andre formål eller at de kan finne på å lagre dem til barna fyller 18 og så bruke det til markedsføring.

Til sammen bruker skolene mange tusen ulike fagsystemer, digitale læremidler, apper og ulike kommunikasjonsløsninger hver eneste dag. Dette er systemer som samler inn store mengder opplysninger om elevene, og om lærerne. Persondataene blir raskt gjenstand for det enorme annonsemarkedet som flere selskaper baserer sin forretningsmodell på.

Det er et tankekors at det offentlige i så stor grad er med på å sende ut data om barna våre til andre aktører og andre land, uten at det er gjort en god nok vurdering av hva som skjer med personopplysningene deres. Vi trenger en samlet nasjonal strategi som hever blikket, kartlegger terrenget og aktørbildet, og ansvarliggjør allede relevante aktørene.  Rett før sommeren fikk kunnskapsminister Tonje Brenna overlevert en rapport fra en ekspertgruppe om digital læringsanalyse. Rapporten belyser dilemmaer i møtet mellom digitale læremidler og utdanning. Personvern bør komme sterkt inn i bildet i regjeringens videre arbeid med digitale løsninger i skolen.

Denne kronikken ble publisert av Aftenposten 28. juli 2022

—-

Personvern i skolen er noe Datatilsynet har vært opptatt av i mange år. Tidligere direktør Bjørn Erik Thon var engasjert i mange ulike problemstillinger, og holdt flere foredrag og skrev en rekke innlegg om temaet. Allerede i 2020 sa han: Datatilsynet mener det haster med å få på plass en nasjonal strategi for personvern og sikkerhet i grunnskolen og videregående skole i Norge. Vi har ingen tid å miste. Et godt læringsmiljø og en trygg skolehverdag i 2020 betyr også at våre barns personopplysninger behandles på en forsvarlig og trygg måte, i tråd med regelverket.

Her er noen lenker, god lesing!
En trygg digital oppvekst – Personvernbloggen

Foreldrenes rolle i barnas digitale liv – Personvernbloggen

Digitaliseringen av skolesektoren krenker elevenes personvern – Personvernbloggen