Det teknologiske landskapet flommer over av personopplysninger og mer skal det bli. Hvilke teknologier vil utfordre personvernet fremover, og på hvilken måte?

Fremover vil flere trender og teknologier utfordre personvernet. Spesielt kunstig intelligens (KI) er for tiden i alles bevissthet og noe enhver snakker om – med eller uten personvernbriller. Men hvilke tanker gjør du deg om nevroteknologi innen helsesektoren og helseforskning, neste generasjon Internet of Things (IoT) eller desentralisert økonomi og digitale sentralbankpenger? Eller hva med tendensen til all altoppslukende og avhengighetsskapende teknologi mer generelt?

Hamstring av data — hva er nødvendig?

Det teknologiske landskapet flommer over av data, vi lagrer bilder og tekst både som enkeltmennesker og i virksomheter, i stat og kommune. Innen 2025 spås det at vi vil mangle mennesker med IT-ekspertise, og jeg tror folk flest ikke vil klare å henge med på den digitale utviklingen.

Fra år 2018 til 2025 vil det globale datavolumet øke med fem-gangeren, ifølge et estimat av EU-kommisjonen i forbindelse med sitt arbeid med EU Data Act. I 2018 lagret vi totalt 33 ZB. For å illustrere størrelsen: dersom du har et nettbrett som kan lagre 512 GB, så ville 33 ZB danne et tårn med slike nettbrett herfra til månen. Og i 2025 vil vi ha fem slike tårn. Mengden data øker med 1260 nettbrett pr sekund. I samme periode vil etterspørselen på IT-eksperter dobles, fra nesten 6 millioner i 2018, til 11 millioner i 2025. Det er neimen ikke sikkert at de digitale ferdighetene til folk flest ikke øke vil øke i takt med teknologiutviklingen.

Dette skjer samtidig med at europeere vil møte et stadig mer gjennomdigitalisert samfunn. EU-kommisjonens rapport Europe’s Digital Decade: digital targets for 2030 antar at alle nøkkeltjenester i EU vil være digitalisert innen 2030, at alle borgerne vil ha en digital ID og at samme borgere vil ha digital tilgang til helsejournalen sin.

Men akkurat hva, av alt vi lagrer av data, er virkelig nødvendig å lagre, både fra et personvernperspektiv og et bærekrafts- og miljøperspektiv? Dette er et viktig spørsmål som i hvert fall enhver som forvalter personopplysninger plikter å ta stilling til.

Dataøkonomi

Vekstpotensialet til dataøkonomien er stor, og data er grunnlaget for mange nye digitale produkter og tjenester. Bruken av tilkoblede objekter, IoT, genererer stadig mer data.

Tidligere nevnte Data Act, dataloven fra EU, vil gjøre data mer tilgjengelig for ulike aktører på tvers alle økonomiske sektorer i EU for «for a fair and innovative data economy». Men samtidig vil den sette opp regler om hvem som kan bruke data, hvilke data ulike aktører skal ha tilgang til og til hvilket formål de skal bruke dataen til. Loven har også en grenseflate mot personvernforordningen, og vil etter hvert også implementeres i Norge.

Når dine og mine data skal brukes og deles på en slik måte, er det helt klart at informasjonssikkerheten er avgjørende, og derfor har vi som enkeltindivider rettigheter og virksomheter plikter i personvernforordningen.

Hva vil kunne utfordre personvernet fremover?

Vi vil nok stå overfor flere teknologier som utfordrer oss fremover, og som vi sammen må finne løsninger på.

I den økende datamengden omtalt over, vil vi møte på utfordringer av typen mangel på kontroll og fravær av ansvarlighet. Neste generasjon IoT, som bidrar til økende innsamling av data, med storstilt sammenkobling og deling av data, er et eksempel på en teknologi som vil stå overfor slike utfordringer.

Bruk av kunstig intelligens vil utfordre lovligheten i behandlingen av personopplysninger ved trening og i produksjon, i tillegg til utfordringer knyttet til åpenhet, nøyaktighet og rettferdighet. Samtidig vil kunstig intelligens utfordre tilliten vi har til det digitale på bred front – tillit til tjenester, bilder, video, tekst og stemme. Hva er ekte, hva er sant? Samtidig vil kunstig intelligens kunne brukes for å indikere trusler og forbedre informasjonssikkerheten.

Nevroteknologi er teknologi som samler, analyserer og bruker informasjon som produseres og samles inn direkte fra hjernen og nervesystemet vårt (såkalt nevrodata). Teknologien kan brukes til å måle alt fra konsentrasjonsnivå på jobb til å utvikle smarte proteser som etterligner hjernemønstre for å gi raskere respons. Utfordringene med slik teknologi er potensielt mange, men eksempler er diskriminering, enkeltindividers mangel på forståelse av teknologi og terminologi, samt koordinering av felles regler og felles forståelse på et område som både er vitenskapelig, etisk og juridisk komplekst.

Såkalt oppslukende teknologi omfatter teknologi som skaper ulike former for sterke, intense opplevelser, men som potensielt også er avhengighetsskapende og besettende. Ett eksempel er VR-headsett, som gir oss virtuelle opplevelser. Slike enheter samler inn personopplysninger om øyebevegelser, pupillstørrelse, hjertefrekvens, stemme, håndbevegelser osv. Blant utfordringene vi møter på her er å vite hvem er den behandlingsansvarlige, hvorvidt de har lovhjemmel for behandlingen av data, åpenhet, deling og bruk av dataen til andre formål.

En annen ting vi ser er at de store teknologiselskapene vil enda mer på banen med egne betalingstjenester. De kan ha andre formål enn aktører vi er bedre kjent med i dagens og gårsdagens markedsøkonomi. Det foreslåtte tredje betalingstjenestedirektivet (PSD3) fra EU bygger på ideen om at tredjeparter ikke bare skal få tilgang til bankenes kjernesystemer, men også til sjiktet av tjenester bankene har bygget for sine nettbaserte grensesnitt, på toppen av kjernesystemene. Vi vet at de store teknologiselskapene har mye kapital, men også at de kan holde kortene tett til brystet når det gjelder åpenhet rundt bruk av innsamlet informasjon. Utfordringene på dette området kan for eksempel knyttes til lovlighet og åpenhet, eller til respekt for og samsvar med personvernforordningen mer generelt.

Digitale sentralbankpenger (DSP) er digitale kontanter, en type elektroniske penger utstedt i den offisielle pengeenheten som brukes i et land. DSP er videre smarte, digitale kontanter som kan programmeres. DSP vil potensielt kunne få ulike personvernkonsekvenser avhengig av hvilken modell som velges. Konkrete utfordringer kan være sporing, mangel anonymitet ved all type handel og manglende frihet for eksempel fordi andre personer eller aktører kan legge betingelser på penger som overføres til deg.

Et kjennetegn ved all ny teknologi er at det kan brukes med både gode og onde intensjoner. Sagt med andre ord: En teknologi kan både benyttes til å oppklare sikkerhetshendelser, men også til å skape sikkerhendelser. Trusselaktører, for eksempel kriminelle, benytter de samme teknologiene som de som forsøker å beskytte informasjon, og vil kunne bruke teknologien i digitale angrep for å oppnå ulik vinning. Personopplysninger er så å si alltid inngangsverdien til et digitalt angrep. Utfordringene her at den som forvalter våre personopplysninger, den behandlingsansvarlige, må sørge for tilstrekkelig sikkerhet, som innbefatter bevissthets- og sikkerhetsopplæring til sine ansatte.

Verdt en lytt?

Teknologi og personvern har også i høyeste grad en slagside til politikk. Innleggsforfatter Veronica deltok nylig i en podkast om nettopp dette temaet, titulert «Teknologi i personvernets tjeneste», som er del av Datatilsynets podkastserie som følger opp Personvernkommisjonens rapport. Se oversikt over alle våre podkaster på datatilsynet.no.