Personvernundersøkelsen 2024 viser at folk er delt i synet på om kunstig intelligens i det store og hele vil være et gode for samfunnet. Men de er enige i én ting: kunstig intelligens utfordrer personvernet.

I undersøkelsen presenterer vi funnene fra en befolkningsundersøkelse som ble utført av analyseselskapet Opinion på vegne av Datatilsynet. Vi spurte blant annet om hva folk tenker om kunstig intelligens, og vi ba dem om å ta stilling til ulike påstander.

For at maskinlæringsløsninger skal kunne gi presise prediksjoner eller anbefalinger, kreves det ofte bruk av store mengder data. Disse dataene handler ofte om mennesker og vil derfor være å anse som personopplysninger.

I undersøkelsen vår er nesten syv at ti enige i at kunstig intelligens vil utfordre personvernet ved at informasjon om dem samles inn og brukes på måter de ikke er enige i.

Vi har også stilt spørsmål om kunstig intelligens i arbeidslivet. Historisk sett har teknologiske endringer i arbeidslivet skapt stort engasjement ettersom det kan rokke på folks livsgrunnlag, for eksempel om de vil ha en jobb og inntekt i fremtiden.

Omtrent halvparten (51 prosent) sier seg enige i at kunstig intelligens vil føre til at flere mister jobben, uten at det skapes nok nye jobber. Samtidig sier nesten halvparten (47 prosent) seg enige i at kunstig intelligens vil bedre arbeidslivet fordi mennesker slipper å gjøre oppgaver som er kjedelige eller farlige.

Holdninger til konkret bruk av kunstig intelligens

I undersøkelsen vår ba vi videre folk om å ta stilling til konkrete scenarioer hvor KI kan brukes.

Den aktiviteten flest (42 prosent) er positive til, er å bruke kunstig intelligens til å stille diagnoser og foreslå behandlinger. Dette kan være fordi mange ser potensialet og nytten ved slik bruk, samt en allerede etablert tillit til helsesektoren. Samtidig er 41 prosent negative, noe som indikerer bekymring for mulige negative konsekvenser.  

Når det gjelder bruken av kunstig intelligens til å behandle lånesøknader i banken, er den største andelen (45 prosent) av folk negative. Dette er bruksområder hvor det har foregått diskusjoner om etiske problemstillinger, slik som rettferdig behandling og diskriminering, og hvorvidt en algoritme kan ta en god beslutning om hvem som får – eller ikke får – stønad eller lån.

Det folk er mest negative til er bruk av kunstig intelligens for måling og kontroll av produktivitet på jobben. Gjennomgående i undersøkelsene Datatilsynet har gjennomført, ser vi at folk er skeptiske til ulike former for kontrolltiltak i arbeidslivet, uavhengig av hvilken teknologi som blir brukt.

Myndighetene bør ta en aktiv rolle

Det er naturlig å tenke på regulering som en løsning på mange av utfordringene som kunstig intelligens kan by på. Men i hvilken grad mener folk at myndighetene bør ta en aktiv rolle i å regulere kunstig intelligens for å sikre en ansvarlig utvikling?

Svarene viser at det er bred støtte (84 prosent) for at myndighetene bør ta en aktiv rolle i reguleringen av kunstig intelligens.

Dette synet har også vært fremtredende i den politiske debatten de siste årene. For eksempel var hovedbudskapet i Personvernkommisjonens rapport fra 2022 at det er nødvendig å få på plass en nasjonal personvernpolitikk for at digitaliseringen skal skje i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.

I den nye digitaliseringsstrategien skriver regjeringen at de ser på digitalisering som en viktig del av løsningen på samfunnsutfordringene våre. Hvordan strategien følges opp i praksis, vil vise om myndighetene faktisk kan bidra og oppfordre til en utvikling av kunstig intelligens på en måte som bevarer tilliten i samfunnet, eller om folk vil være mer skeptiske til bruken av kunstig intelligens på måter som påvirker deres hverdag.