Tingenes Internett er her. I årene som kommer vil våre hjem og kropper sakte fylles opp med sensorer som samler inn alle mulige slags data om hva vi gjør og hvordan det står til med oss. Analyseselskapet Gartner anslår at innen 2022 vil hvert hjem være utstyrt med over 500 ulike smarte enheter.

Tingenes Internett vil kunne sette personvernet under kraftig press. Vi vil se bruk av data fremover som vi aldri har kunnet forutse. De virkelige store verdiene relatert til Tingenes Internett ligger ikke i salget av enhetene selv, det vil si i for eksempel røykvarsleren, energimåleren eller blodtrykksmåleren, men i de dataene  som enhetene samler inn og som kan brukes til mange og nye formål. Sensorenhetene er koblet til internett og er i stand til å kommunisere med hverandre, ofte uten at brukeren er klar over at kommunikasjonen finner sted. Tingenes Internett var hovedtemaet på årets internasjonale konferanse for personvernmyndigheter.

På den internasjonale personvernkonferansen bidro forskere og representanter fra industri, interesseorganisasjoner og personvernmyndigheter med sine perspektiver på temaet. Debatten munnet ut i en deklarasjon som trekker frem de største personvernutfordringene ved Tingenes Internett. Deklarasjonen poengterer særlig betydningen av selvbestemmelse og at dette er en umistelig rett for alle mennesker. Vår personlige utvikling bør ikke være definert av hva næringslivet og myndighetene vet om oss. Med utbredelsen av Tingnes Internett risikerer vi å få en slik utvikling.

Følgende utfordringer ved Tingens Internett trekkes frem i deklarasjonen fra det internasjonale møtet:

• Sensordata er personopplysninger: Det er viktig at data samlet inn fra enkeltindivider gjennom sensorer, betraktes som personopplysninger og at de beskyttes og behandles deretter.
• Sensorer avslører ikke alt, men VELDIG MYE: Sensorteknologi kan samle inn data som kan avsløre svært intime detaljer om den enkelte. Særlig bruk av sensordata i kombinasjon med Big Data-teknologi, vil kunne gi et nærgående bilde av den enkeltes interesser og livstil. Fra Fitbit-data og fra sensorer i bilen kan man for eksempel finne ut hvor impulsiv du er, og dermed hvor god betaler du er. Opplysninger som i utgangspunktet ikke er sensitive kan bli det når de sammenstilles med andre data. Det blir derfor utfordrende å skille mellom sensitive og ikke-sensitive data.
• Mangel på informasjon og åpenhet: Det er i dag svært utfordrende for den enkelte å ha oversikt over hva dataene som samles inn fra ulike sensorenheter brukes til. Scott R. Peppet, jurist ved Harvard, har studert 20 av de mest brukte sensorenhetene på forbrukermarkedet i USA og sett på hvilken informasjon de gir til brukerne (enheter som også er populære i Norge). Hans funn var nedslående. Kun tre av de tjue sensorenhetene han så på hadde informasjon om hvilke data som ble samlet inn, hvordan de ble behandlet, hvor dataene ble lagret, hvem som hadde tilgang til dataene og om dataene ble solgt til tredjeparter. Mangel på informasjon og åpenhet gjør det vanskelig for den enkelte å vite hva hun eller han samtykker til når de tar teknologien i bruk.
• Dårlig sikkerhet: Mange av sensorenhetene på markedet har dårlig sikkerhet. Tilbydere av sensorenheter, særlig av de som samler inn helseopplysninger, må bruke for eksempel krypteringsløsninger for å sikre at ikke uvedkommende får tilgang til dataene.
• Anonymisering er vanskelig: Sensorer, for eksempel akselerometeret som brukes i Fitbit og andre enheter, beveger seg på en helt unik måte. Helt unike data er utfordrende å anonymisere fullstendig. I et forskningsprosjekt fra MIT ble det påvist at hvis man vet hvor NN var fire ganger i løpet av et år, så er det mulig å identifisere vedkommende i en gruppe. Det ble derfor diskutert på konferasen om også anonymiserte sensordata bør betrates som personopplysninger og behandles deretter.

Tatt i betraktning de enorme utfordringene som utviklingen innen Tingens Internett vil føre med seg fremover, er det viktig at myndigheter og andre aktører fra industri og sivilsamfunn engasjerer seg i en konstruktiv debatt for å forstå konsekvensene av dette fenomenet og hva som kan gjøres for å bidra til å redusere personvernulempene. Datatilsynet vil ta med seg hovedpunktene i deklarasjonen fra årets internasjonale konferanse i sitt arbeid med Tingens Internett.