Hvis du er på internett – på skolenes og barnehagenes nettsider, på nettsider for idrettslag eller teatergrupper, på blogger eller sosiale medier som Instagram og Facebook – florerer det av bilder av barn i alle mulige situasjoner. Hyggelige bilder fra barnas hverdag i alle situasjoner. Og det kan være både vel og bra.

Noen av bildene er ganske private små glimt. Du finner barn i bleie, hos legen, med smokk, febersyke, gråtende eller bilder fra en fødsel. Dette er bilder fra livet. Men – for å være litt festbrems i dette selskapet – dette er muligens også bilder fra situasjoner som barna ikke vil like at andre ser dem i? En del situasjonsbilder som deles på nett fremstår etter vår mening direkte krenkende for barnet på grunn av deres svært private karakter. Eller det er åpenbart at når barna blir eldre vil de kunne finne det ubehagelig og utleverende at andre har sett disse bildene. Noen av bildene burde kanskje ikke engang vært tatt?

Barns rett til medbestemmelse og privatliv

Dersom man er foresatt, eller har samtykke fra de foresatte, kan normale bilder av barn i utgangspunktet deles lovlig. Men betyr det likevel at det er greit? Har vi som voksne egentlig rett til å frata barna biter av deres privatliv på denne måten?

Allerede fra svært lav alder har barn en sterk selvfølelse og en mening om seg og sitt. At bilder og film kan havne i feil hender og misbrukes, er noe mange er klar over og til en viss grad bevisste på. Det som ofte glemmes, er barnas rett til privatliv. Dette er nedfelt i FNs konvensjon om barns rettigheter (artikkel 16). Der står det også at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører dem, og deres meninger skal tillegges vekt (artikkel 12). Det er vår oppgave som voksne å se til at disse rettighetene blir ivaretatt. Barns mening skal bli hørt.

Selv om bildene er aldri så søte og uskyldige, om barna er små eller store, bør ikke bilder av dem deles uten barnets eget samtykke. Det handler om barnas personvern og integritet. Hvor grensene går vil kunne være svært ulikt for ulike barn og unge, og nettopp derfor bør de tas med i vurderingen.

Bestemme selv?

Etter hvert som barna blir eldre, overtar de gradvis retten til å bestemme over seg selv og sin digitale identitet. Fra de fyller 15 år skal de i stor grad selv ta vare på personvernet sitt. Spørsmålet blir da om de egentlig gis muligheten til å starte med blanke ark? Hvis det florerer bilder og annen informasjon om dem på nett helt fra de var små, har de allerede en ganske detaljert digital profil. Er det riktig å frata dem muligheten til å sette sine egne grenser og ta vare på sitt eget personvern?

Det kan selvsagt også være uheldig når barna benyttes i kommersielle sammenhenger der privatliv og reklame blandes. Eller når barna fronter politiske holdninger som helt klart er de voksne sine. Barna blir stående som passive medspillere uten rett til å si hva de faktisk mener mens deres digitale profil blir stadig mer detaljert.

De voksnes ansvar

Det er vi voksne som har ansvar for hva som deles. Ved å spørre barna først tar vi i alle fall bedre vare på integriteten deres. På den måten vil vi dessuten fremstå som gode rollemodeller som gjennom handling lærer de unge at man alltid skal spørre før man deler bilder av andre. Barna trenger veiledning i digital dømmekraft fra tidlig alder, det er en kompetanse som er helt nødvendig i dagens samfunn. Og kunnskap om samtykke er et eksempel på sentralt kompetanse alle trenger ved deling av bilder og personlig informasjon om andre. Hvis barn aldri har blitt spurt om det er greit at bilder av dem deles, hvordan skal de da lære seg å spørre andre? Hvis barna opplever at voksne deler personlig informasjon om dem med andre uten å spørre, hvordan skal de da kunne bli gode og fornuftige nettbrukere selv?

Vi har alle et medansvar for hvilket inntrykk som skapes av barna på nett. Derfor er det vår oppgave å stille flere spørsmål for å beskytte barna. Vi må være så sikre som mulig på at det vi gjør med bildene ikke forfølger barna og gir uønskede følger når de blir større.

Sjekkliste

Her er noen stikkord til hva man bør vurdere før deling av barnebilder:

Lovlighet – Del aldri bilder av andres barn uten samtykke fra deres foreldre.
Type bilde – Tenk over innholdet og bruk filter eller dårligere oppløsning når det er mulig, det gjør bildene mindre interessante for andre.
Mengde – Del færrest mulig bilder.
Kanalbruk – Vær bevisst på hvordan du deler bildene. Alt må ikke ligge åpent. Bruk personverninnstillinger og lag lukkede grupper.
Slett jevnlig – Ta en vårrengjøring og slett tidligere bilder du har publisert med jevne mellomrom.
Spør alltid barna – Bruk spørsmål som «Synes du det er greit at jeg deler dette bildet med familien eller vennene mine?» Da gjør du det forståelig for dem. Respekter svaret.

Man bør dessuten stille seg selv noen faste spørsmål før man deler:
• Hvorfor deler jeg dette? Er det mest for min egen del?
• Er denne delingen til det beste for barnet?
• Kunne jeg heller delt bildet i en lukket gruppe til akkurat de jeg ønsker?
• Hva vil barnet selv mene om dette bildet om noen år?

Ny veiledning om bilder av barn på nett

Datatilsynet har nå oppdatert sin veiledning om dette temaet, og lanserer i forbindelse med Safer Internet Day 2017 en helt ny versjon av heftet «I beste mening – om bilder av barn på nett». Med dette heftet ønsker vi å gi deg som voksen noen huskeregler for hvordan bilder av barn bør håndteres – enten du er foresatt eller jobber med barn – og gi en forståelse for hvorfor det er viktig å være bevisst både når du fotograferer eller deler bilder av barn.

På nettressursen dubestemmer.no er det dessuten laget en egen temaside om dette for barnehagepersonell. Her er nyttig informasjon, filmer og diskusjonsoppgaver knyttet til bildebruk av barn i barnehagen. Innholdet er utviklet av Senter for IKT i utdanningen og lanseres også i forbindelse med markeringen av denne dagen.

Målet med veiledningen er å skape en økt refleksjon rundt dette temaet slik at vi bedre kan vurdere hva som er barnets beste. For det vi gjør, gjør vi gjerne i beste mening.

Dette innlegget er skrevet i samarbeid med Karoline Tømte i Senter for IKT i Utdanningen, og er publisert også på deres nettsider.