Cambridge Analytica-skandalen har åpnet øynene til mange. Facebook-brukere er usikre på om de kan stole på nettsamfunnet. Facebook på sin side bedyrer at dette var en tabbe som nå er reparert og at brukerne kan føle seg trygge i fremtiden. I tillegg slapp nettopp europeiske datatilsynsmyndigheter en pressemelding om videre oppfølging av saken.

Spørsmålet er: Er alt greit nå?

Flere pågående saker mot Facebook

Dette er ikke den første gangen Facebook anklages for lovbrudd. Faktisk har datatilsynene i Frankrike, Nederland, Spania, Tyskland og Belgia alle pågående saker mot Facebook fra før. Datatilsynsmyndighetene har blant annet landet på følgende konklusjoner:

• Facebook går for langt i å spore oss på og utenfor (!) Facebook.
• Facebook går for langt i å kombinere ulike typer informasjon om oss for å vise persontilpasset markedsføring.
• Facebook sporer personer som ikke har Facebook-konto.
• Facebook gir ikke god nok informasjon.
• Facebook behandler sensitive personopplysninger om brukerne.
• Facebook sletter ikke data når de skal.
• WhatsApp, som er eid av Facebook, har delt data med Facebook, som har brukt det til egne formål.

På grunn av dette har datatilsynsmyndighetene fattet vedtak og ilagt bøter. Facebook har anket de fleste av dem. Hvis Facebook må endre oppførsel, vil nemlig virksomheten tjene mindre penger.

Forretningsmodellen er fortsatt å påvirke deg

Selv etter Cambridge Analytica-skandalen har Facebook en markedsverdi på over 400 milliarder dollar. Den største grunnen til at Facebook er verdt så mye, er at virksomheten har mye personopplysninger om hver enkelt av oss og klarer å dele oss inn i målgrupper. De tjener penger på å hjelpe virksomheter med å nå den rette målgruppen med budskapet sitt, som ofte er nøye tilpasset. Facebook er en plattform for å påvirke oss.

Når Facebook sier at virksomheten skal skjerpe seg, gjelder det først og fremst deling av opplysninger med andre. Det er jo heller ikke i Facebooks interesse å dele data – de vil beholde alt selv.

På en annen side tar også Facebook grep for å hindre skult politisk påvirkning.

Hva bør du tenke på?

Når du bruker Facebook, må du regne med at hva du ser ikke er tilfeldig. Mange er klare over dette allerede. Når noen har betalt for å treffe deg med budskapet sitt, er annonsen merket med «Sponset», og du kan klikke på menyen øverst til høyre i annonsen for å få vite mer om hvorfor dette budskapet dukker opp hos deg. Se også Facebooks annonseinnstillinger. Når det gjelder alt annet du ser, for eksempel nyhetssaker eller vanlige innlegg fra sider du følger, så er det heller ikke tilfeldig hva som dukker opp. Facebooks algoritmer gjetter seg til hva du har mest lyst til å se. Dette fører til at du ikke får se alle sider av en sak på Facebook. Det er derfor viktig å være kritisk og samle informasjon fra flere kilder.

Å lagre store mengder personopplysninger utgjør alltid en risiko. Hva hvis det er noe Facebook har glemt å tenke på? Kan vi virkelig være sikre på at data aldri kommer på avveier? Svaret er nei.

I tillegg kan offentlige myndigheter i enkelte tilfeller skaffe seg tilgang til dataene. Hva skjer hvis vi en dag ikke lenger kan ha tillit til at myndighetene gjør det som er best og følger menneskerettighetene?

Derfor er det ikke nødvendigvis i din interesse å mate Facebook med mer data enn nødvendig. Husk på at hvert eneste klikk og like på Facebook forteller dem noe om deg, så ta kontroll over klikkene dine. Ikke bruk flere Facebook-tjenester enn nødvendig. Når du surfer på Internett kan du bruke ett av de mange nettlesertilleggene som hindrer Facebook (og andre) i å spore deg.

Norske virksomheter bidrar til honningkrukka

Mange norske virksomheter er med på å fôre Facebook med mer data. Det gjør de ved å bruke Facebooks verktøy, slik som Facebook-innlogging, Facebook-pikselen, Facebook-WiFi, Facebook-nettvarder eller Facebooks «egendefinert publikum fra mobilappen». Ved bruk av disse verktøyene får Facebook opplysninger om virksomhetenes kunder og brukere.

Dette kan være ulovlig. En virksomhet har ansvar for å passe på dataene og ikke lekke dem ved uhell. Dersom opplysninger om kunder skal utleveres til Facebook, krever dette normalt kundens informerte og frivillige samtykke.

Nye personvernregler betyr endringer for Facebook

Hva betyr rent konkret de nye reglene for deg og for nettsamfunnet?

1. Du har rett til å si nei til at dine personopplysninger brukes til direkte markedsføring. Det betyr ikke at du ikke får reklame, men at reklamen ikke kan persontilpasses som før. Når Facebook ikke skal tilpasse markedsføringen til deg, trenger de heller ikke å samle like mye data om deg.
2. Facebook må gi mye bedre informasjon om hva som skjer med personopplysningene dine.
3. Facebook har sagt i media at de som har brukt Facebook til å logge inn på andre tjenester og apper, har «samtykket» til at deres personopplysninger deles med tjenesten. Dette «samtykket», slik det ser ut i dag, vil trolig ikke være gyldig etter de nye personvernreglene.