Lørdag 9. juni er det 40 år siden personregisterloven ble vedtatt i Stortinget. Bakgrunnen for at denne loven kom, var at utviklingen av «databanker» i det offentlige skapte bekymring. Man så en utstrakt registering av enkeltmenneskers og gruppers adferd.

I en interpellasjon i Stortinget 6. oktober 1971 henstilte stortingsrepresentant Lars Platou (H) regjeringen om å påskynde arbeidet med en datalovgivning, og samtidig vurdere spørsmålet om en egen dataombudsmann. Rasjonaliseringsdirektoratet, som  tilsvarer Difi i dag, var også en sterk pådriver i dette arbeidet. I mars 1972 ble Seip-utvalget opprettet, under ledelse av Helge Seip. Utvalget skulle komme med en anbefaling om datalovgivning.

Registrering av adferd i databanker

Utvalget var særlig opptatt av utviklingen av databanker i det offentlige. Registrering av enkeltmenneskers og gruppers adferd ble sett som en uheldig utvikling og det kunne være i strid med enkeltindividets krav på personvern. Det var særlig mye debatt om rundt forskjellige datamodeller på sykehus og om opprettelsen av sentrale registre på elever i skolen.

Et annet utvalg, Sandvik-utvalget, hadde virket i over ett år. Utvalgets mandat var knyttet til privat innsamling og bruk av personopplysninger. Deres innstilling var at området burde lovreguleres.

Ny lov og opprettelse av Datatilsynet

Med utvalgenes innstillinger som bakgrunn ble «Lov om personregistre» vedtatt 9. juni 1978. Utvalgenes arbeid ble altså slått sammen til en egen «datalov». Loven trådte i kraft 1. januar 1980. I forbindelse med dette ble det også opprettet et eget Datatilsyn.

Datatilsynet etablerte seg i Bernhard Getz gate i Oslo med tre medarbeidere. I 1980 flyttet Datatilsynet til Niels Juels gate, og i 1990 til Tollbugata 3 hvor vi fremdeles holder til. I dag har Datatilsynet 47 medarbeidere.

Direktører

Datatilsynet har hatt tre direktører: Helge Seip (1980-1989), Georg Apenes (1989-2010) og Bjørn Erik Thon (2010-)

Fra 1980 – 2001 hadde Datatilsynet et eget styre. Det første styret bestod av syv medlemmer:

• Styreformann Knut S. Selmer
• Instituttsjef Drude Berntsen
• Underdirektør Kirsti Coward
• Underdirektør Arne-Erik Hilmen
• Kontorsjef Kjell J. Grue
• LO-sekretær Yngve Hågensen
• Journalist Gerd Bennecke

Siste styreleder var Regine Ramm Bjerke.

Fra 2001 har Datatilsynet vært et frittstående og uavhengig organ.

Norge var blant de første landene med personvernlovgivning

Vi var relativt tidlig ute med å få på plass denne typen lovgivning i Norge. Sverige var første land egen datalovgivning, den kom i 1973. Inntil da var det bare enkelte delstater i Tyskland (Hessen) som hadde slik lovgivning. Også USA var tidlig ute med lovgivning for bruk av kredittopplysninger.

Når det nye personopplysningsloven som ble vedtatt 22. mai i år trer i kraft (så snart EØS-avtalen er på plass) vil det være den tredje versjonen av personvernlovgiving vi har hatt i Norge siden den første loven trådte i kraft for 40 år siden.