Retten til å ha kontroll over egne personopplysninger står sentralt i personvernregelverket. Samtidig samler de fleste nettsider og apper inn informasjon om vår adferd på nett, hva vi er interessert i, og hvor vi befinner oss. I hvilken grad føler nordmenn at de har kontroll over slike opplysninger?

Personvernundersøkelsen 2024, utført av analyseselskapet Opinion på vegne av Datatilsynet, gir innsikt i dette spørsmålet.

Kjenner folk flest sine rettigheter?

En viktig forutsetning for at vi skal kunne ta vare på rettighetene våre er at vi kjenner til dem. Kjenner den norske befolkningen egentlig til sentrale rettigheter i personvernregelverket?

De aller fleste har hørt om retten til informasjon om hva en virksomhet samler inn, innsyn i personopplysninger, retten til å slette og at det i blant er lov å protestere mot bruk. Det er et godt utgangspunkt. Det betyr, i det minste i teorien, at de har noen verktøy de kan bruke når de føler at opplysningene ikke blir brukt i tråd med forventningene.

Opplever folk at de har kontroll?

Når så mange har kjennskap til sentrale rettigheter i personvernregelverket – betyr det at folk flest opplever at de har kontroll over hvordan personopplysningene deres brukes på internett?

Svaret på det spørsmålet er mer sprikende. Det er flest som velger «verken eller» på påstanden om opplevd kontroll, noe som kan tyde på at mange er usikre, eller at graden av opplevd kontroll er avhengig av hvilken tjeneste det er snakk om. Totalt sett er det flere som føler at de i svært liten eller liten grad har kontroll, enn som føler at de har stor eller svært stor grad av kontroll.

Undersøkelsen viser også at eldre mennesker i større grad enn yngre oppgir å ha kontroll over personopplysningene sine. Dette kan ha en sammenheng med at de trolig bruker færre tjenester på internett enn sine yngre, mer digitalt avanserte landsmenn. Jo flere tjenester som samler inn opplysninger, desto mer krevende kan det være å ta kontroll over opplysningene sine. Variasjonen i svarene kan også henge sammen med graden av tillit til de ulike tjenestene. Undersøkelsen viser at nordmenn flest har tillit til at offentlige virksomheter og banker behandler opplysningene deres på en god måte, mens kommersielle tjenester som sosiale medier og spill ikke nyter den samme tilliten.

Forstår folk flest hva som samles inn om dem?

De fleste har altså kjennskap til personvernrettighetene sine, men mange opplever at de ikke har kontroll over personopplysningene sine. En forutsetning for å kunne ta kontroll er å i første instans forstå hva de ulike virksomhetene samler inn av informasjon. I undersøkelsen har vi bedt respondentene ta stilling til om de forstår hva som samles inn gjennom ett av mange eksempler på sporingsteknologi vi omgir oss med, nemlig informasjonskapsler.

Informasjonskapsler er sporingsteknologi som vi som brukere stadig blir bedt om å ta stilling til. Hva skal virksomheten få lov til å samle inn? Kapslene brukes til å huske informasjon om de som besøker et nettsted, slik som foretrukne innstillinger eller innloggingsdetaljer, som gjør det enklere å bruke tjenesten. Andre kapsler kartlegger i detalj hvilke sider brukerne besøker, hvor lenge de er der og hva de gjør.

Det er flere som sier at de ikke forstår, enn som forstår, hva de bes om å ta stilling til når et nettsted ber om samtykke til å samle inn opplysninger om dem. Vi stilte også et oppfølgingsspørsmål om i hvilken grad folk flest tenkte seg om før de valgte innstilling. Selv blant de som tenker seg om sier halvparten at de fortsatt ikke forstår hva virksomheten ber om å få samle inn av opplysninger. Dette indikerer at det er vanskelig å få en oversikt over hva som samles inn om oss når vi besøker ulike nettsteder. Og jo flere nettsteder vi besøker, desto vanskeligere er det å opprettholde en oversikt, og dermed også å ha kontroll over egne personopplysninger.

Undersøkelsen viser også at mange av de som forstår hva virksomhetene ber om å få samle inn ikke har kontroll over personopplysningene sine. Resultatet gir sterke indikasjoner om at det er vanskelig å ha oversikt over sporingen som foregår på internett, og at det oppleves som vanskelig å ta kontroll over egne personopplysninger.

Det kan altså se ut som at det ikke er mangelen på kunnskap som hindrer oss fra å ta kontroll over personopplysningene våre, men at det snarere er måten de samles inn på og brukes som er vanskelig å få oversikt over. Uten reelle verktøy for å ivareta rettighetene våre, ligger vårt personvern i stor grad i virksomhetenes hender.

Om Personvernundersøkelsen 2024 Personvernundersøkelsen 2024 er en landsrepresentativ kartlegging av befolkningens forhold til personvern som Datatilsynet gjennomfører omtrent hvert femte år. Dette innlegget er ett av tre som tar for seg hovedfunnene. Du finner hele rapporten fra undersøkelsen på www.datatilsynet.no.