Alt helsepersonell burde selvsagt vite bedre enn å spre bilder av pasienter på sosiale medier, uten et skikkelig og gyldig samtykke. Arbeidsgiverne kan imidlertid også hjelpe til ved å bevisstgjøre og gi kunnskap til de ansatte om bruk av sosiale medier. Det finnes allerede en del veiledningsmateriale som fritt kan benyttes.
Bladet Vårt Land bringer i dag nyheten om at at flere ansatte i ambulanse og redningstjenesten tar bilder av pasienter, mens de er ute på akuttoppdrag. Bildene taes med helsepersonellets private mobiltelefoner, og uten samtykke fra pasientene. I enkelte tilfeller blir bildene publisert på sosiale medier. Statens Helsetilsyn har derfor igjen sett seg nødt til å minne om den taushetsplikten som helsepersonell har.
Fra myndighetenes side har vi opp gjennom årene brukt ganske så betydelig med ressurser på å lære barn og unge om personvern og ansvarsforhold på Internett og i sosiale medier. Fra Datatilsynets side har vi særlig konsentrert oss om arbeidet med www.dubestemmer.no, der vi samarbeider med Teknologirådet og Senter for IKT i utdanningen. På mange måter tror jeg faktisk at barn og unge har tilegnet seg en bedre forståelse for mulige konsekvenser av publisering på sosiale medier, enn hva middelaldrende voksne har. Vi får håpe at dette i noen grad skyldes at det bevissthetsskapende arbeidet, fra mange gode krefter, har gitt resultater.
Vi valgte i sin tid navnet på undervisningsopplegget «Du bestemmer» fordi vi mente at den enkelte kan ta ansvar først etter at man har fått kunnskap. Når den enkelte har fått kunnskap (eller ihvertfall muligheten til det) er det vanskeligere å unngå å ta ansvar for sine handlinger. Samme logikk bør også gjelde for arbeidstakere.
Fra Datatilsynet sin side vil vi derfor igjen oppfordre arbeidsgivere til å gi sine medarbeidere et godt grunnlag for å være ansvarlige i sin bruk av sosiale medier, knyttet til sin rolle som arbeidstaker og yrkesutøver. Gjennom gjentatt bevissthetsskaping og kunnskapsbygging kan medarbeidere kanskje unngå å tråkke fatalt feil, nærmest i ren «bevisstløsthet».
Det finnes allerede en del brukbart veiledningsmateriale – her er noe å ta utgangspunkt i:
- Helsedirektoratet: «Veileder i bruk av sosiale medier i helse-, omsorgs- og sosialsektoren». Utgitt juni 2012.
- Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM): «Sosiale medier og sikkerhet»
- Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM): «Nettsamfunn og sikkerhet«.
- Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), samleside om bruk av sosiale medier i forvaltningen: http://www.difi.no/sosiale-medier
Så må jeg til slutt få nevne den lille veiledningen vi i Datatilsynet utarbeidet allerede våren 2007 – den gang Facebook var i sin lille spede begynnelse her i Norge. I vårt råd nummer fem heter det:
«Du er selv ansvarlig for all informasjon du legger ut på profilen din. Legg ikke ut bilder eller personopplysninger om andre uten først å ha spurt dem om lov.»
I hovedsak er det i prinsippet så enkelt!