Mengden sensitiv informasjon som ligger lagret i sykehusenes journalsystemer er enorm. Det er ikke riktig å si at vi har en snokekultur i norsk helsevesenet, men dessverre er det slik at journalsystemene i for liten grad er designet for å forhindre snoking. Det er for lett å gå inn å se på naboens, en kollegas eller en kjendis sin helsejournal. Datatilsynet har i årevis vært opptatt av god tilgangsstyring i helsesektoren, det vil si at kun de som har et tjenstlig behov kan se i journalen. I de fleste tilfellene betyr det behandlende lege, sykepleier eller lignende. Når systemene er så åpne som i dag frykter vi for at det kan gå ut over tilliten til helsevesenet; man tør ikke gi sensitiv informasjon til legen i frykt for at uvedkommende skal snoke.

Ved Oslo Universitetsykehus er det testet ut en ny metode for å avdekke snoking, såkalt mønstergjenkjenning. Det er laget 17 ulike scenarioer for hvordan snoking kan skje, og ved avansert analyse kan man avdekke unormale oppslag. Jo mer unormalt et oppslag i en journal er, jo høyere score på en avvikstabell. Typisk gjelder det dersom noen gjør uvanlig mange oppslag mot én person eller oppslag på én pasient i en annen avdeling. Erfaringene fra dette er gode og det er nå bestemt at det skal lages en nasjonal standard for mønstergjenkjenning. Dette løser ikke i seg selv snokeproblemer ved norske sykehus, men det vil helt klart ha en avskrekkende effekt på eventuelle snokere å vite at man kan bli avslørt. Datatilsynet har fått plass i referansegruppen for dette prosjektet, og det er vi glade for.