Aldri har vi lagt igjen mer data om oss selv i vår daglige bruk av ulike tjenester. Kapasiteten til å lagre og analysere disse dataene har økt dramatisk. Snowden-saken har vist med all tydelighet at den personlige informasjonen vi legger igjen er interessant for flere enn vi kanskje tror. Men det er ikke bare etterretningstjenestene som har appetitt på våre data. Også kommersielle virksomheter ønsker å vite mest mulig om oss for å kunne skreddersy tjenester og reklame.

Påvirker det vår oppførsel at vi blir tittet over skulderen? Nedkjølingseffekt er blitt holdt frem som den kanskje mest alvorlige konsekvensen av Snowden-avsløringene. Nedkjølingseffekt inntreffer når vi ikke lenger føler oss trygge på hvordan personopplysningene vi legger igjen blir brukt. Dette kan påvirke får frimodighet.  Vi vil begynne å tenke gjennom hva vi skriver, hva vi foretar oss og hvem vi har kontakt med – vi vil legge bånd på vår oppførsel – den kjøles ned.

Nedkjølingseffekt kan bidra til å svekke demokratiet ved at vi begrenser vår deltakelse i åpen meningsutveksling. Men nedkjølingseffekt handler også om at usikkerhet relatert til hvordan våre personopplysninger blir brukt, kan føre til at vi unnlater å gjøre helt ordinære gjøremål. Vi kan for eksempel unngå å låne en bestemt bok på biblioteket eller å ringe psykologen, i frykt for hvordan disse opplysningene eventuelt kan bli brukt senere.

Folk legger bånd på seg

Hvordan ser det ut i Norge? Har folk begynt å ta sine forholdsregler? I november 2013 gjennomførte vi en meningsmåling som viser at mange har begynt å legge bånd på sine aktiviteter. 16 prosent av de spurte sier de har latt være å gjøre nettsøk fordi de er redde for hvordan opplysningene de legger igjen, kan bli brukt seinere. Det innebærer at rundt 800 000 nordmenn har begynt å begrense søkingen på nettet. En fjerdedel av de spurte har også tatt en muntlig samtale i stedet for elektronisk kommunikasjon fordi de er usikre på hvordan opplysningene vil bli brukt seinere. Like mange har unnlatt å signere opprop og underskriftskampanjer av samme årsak. Ni prosent har latt være å informere om kritikkverdige forhold fordi de er redde for konsekvensene. Dette er tall som gir grunn til ettertanke.

Nedkjøling etter Snowden

I vår undersøkelse spurte vi også om folk har endret sine kommunikasjonsvaner som en direkte følge av Snowden-avsløringene. Tallene viser at Snowden-saken ikke har ført til en sterk nedkjølingseffekt i Norge: Seks av ti svarer at kjennskap til den amerikanske overvåkingen ikke har påvirket deres handlinger. Åtte prosent svarer at de har tenkt seg om en ekstra gang før de har brukt visse ord i elektronisk kommunikasjon. Fem prosent har endret bruk av visse tjenester som følge av Snowden-avsløringene. Flere blant de yngre enn blant de eldre svarer at den amerikanske overvåkingssaken har påvirket deres kommunikasjonsvaner.

Tipping Point

Hvor sterk nedkjølingseffekt tåler et demokrati før det knaker i sammenføyningene? Vi mener varsellampen må lyse nå. Det norske samfunnet er preget av høy grad av tillitt. For å unngå at vi opplever en økende nedkjølingseffekt fremover, er det avgjørende at både myndigheter og kommersielle aktører treffer tiltak for at denne tilliten bevares. Tiltak som må baseres på sentrale personvernprinsipper om blant annet åpenhet, relevans og proporsjonalitet.