I 2012 la EU-kommisjonen fram et forslag til nytt EU-regelverk på personvernområdet. Siden da har arbeidet gått sakte framover, blant annet på grunn uenighet mellom EU-land. Det har også vært massiv lobby-virksomhet fra amerikanske selskaper som har vært bekymret for hvilken betydning forslaget ville få for giganter som Google, Facebook og Microsoft.

I går vedtok EU-parlamenter ganske overraskende et forslag som på flere områder er både fremoverlent og spenstig. Det er ingen hemmelighet at Edward Snowden og PRISM-avsløringene har vakt stor irritasjon og bekymring i mange europeiske land, og at dette har satt fart på arbeidet. Ikke minst først har det ført til at reglene på flere punkter har blitt skjerpet.

Vi har enda ikke hatt mulighet til å studere alle detaljer i teksten, men her er noen foreløpige høydepunkter:

Europeisk rett gjelder for alle – og det skal koste å bryte loven

All behandling av data som skjer i Europa skal følge europeiske regler. Som en representant i parlamentet sa: ” Driver du forretninger i Europa må våre regler følges”. Det betyr at ikke-europeiske selskaper som driver business i Europa ikke lenger kan skjule seg bak sitt eget lands regelverk og si at ”for oss gjelder amerikansk, ikke europeisk rett” ( PS: Eksemplet er ikke tilfeldig valgt). Alvorlig brudd på regelverket vil også kunne bøtelegges kraftig. Max-grensen er 100 000 000 Euro, eller 5% av selskapenes globale omsetning.

Rett til å bli glemt

Folk får en styrket rett til å bli glemt, det vil si en rett til å få sine data slettet. Det finnes tilsvarende regler i dag, men kommer nå klarere fram. Hensikten er ”å styrke  EU-borgerne, og særlig ungdom, sin makt og selvbestemmelse over sin egen identitet på nettet”. Retten gjelder også overfor tredjeparter dataene er delt med.

Innebygd personvern

Datatilsynet har i flere år vært opptatt av at personvern må bygges inn i de teknologiske løsningene så tidlig som overhode mulig etter prinsippene om innebygd personvern. Det blir nå lovbestemt at disse viktige prinsippene skal følges og at personvern skal bygges inn på et ”tidligst mulig tidspunkt”.  Personvern skal også være førstevalget. Her nevnes som eksempel når man er medlem i et sosialt nettsamfunn. Det betyr at brukerne i større grad enn i dag må si JA før det for eksempel innføres nye tjenester, og at tjenestene ikke i like stor grad kan tres nedover hode på folk.

Og hva nå?

EU-kverna er ikke ferdig med å male, og fortsatt gjenstår mye arbeid. Blant annet skal Rådet nå si sitt, og det vil sikkert bli endringer under marsjen. Det er også ting som ikke er bra med vedtaket, bl.a. er det lagt opp til en god del byråkratiske prosesser og det er usikkert hvor stor innflytelse Norge vil få i de nye EU-organene som foreslås. Det kommer jeg tilbake til i nye blogg-innlegg om ikke lenge. I mellomtiden kan hovedpunktene i forslaget leses her.