GDPR: Fem år med spennende utfordringer – og litt magi
Personvern er et praktisk fag. Alle norske virksomheter må, i en eller annen utstrekning, forholde seg til personvernregelverket – personvernforordningen (GDPR) og personopplysningsloven. Det å tilegne seg både grunnleggende kunnskap om selve regelverket og praktisk personvern gir derfor en svært relevant kompetanse.
I dag, 25. mai 2023, feirer hele Europa at GDPR, eller personvernforordningen, er fem år. Personvernforordningen trådte egentlig i kraft i EU den 24. mai 2016. Det var imidlertid først fra 25. mai 2018 at alle virksomheter i EU måtte følge reglene og tilsynsmyndighetene kunne begynne håndhevingen. For oss i Norge trådte personvernforordningen i kraft først den 20. juli 2018. Komplisert skal det være, men det som er sikkert er at vi feirer sammen med våre søstertilsyn i dag. Vi har hatt en bratt læringskurve. Regelverket er komplisert, og det har vært krevende både for virksomheter og tilsyn å sørge for best mulig etterlevelse. Heldigvis er det en større mening og verdi bak det hele: Personvern er en menneskerettighet vi ikke kan ofre for digitaliseringsiveren. Personvernet er i dag viktigere enn noen gang, som en grunnleggende forutsetning for vårt demokratiske samfunn.
Men hva er egentlig personvern i dag?
Personvern handler om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. Personvernkommisjonen uttaler følgende i sin rapport NOU 2022: 11 Ditt personvern – vårt felles ansvar – Tid for en personvernpolitikk, på side 29:
«Personvern kan defineres og beskrives på ulike måter. Uansett hvilken innfallsvinkel du velger, står det enkelte menneskets ukrenkelighet og krav på respekt fra andre mennesker, virksomheter og myndigheter, respekt for egen integritet og privatlivets fred, sentralt. Personvern er derfor nært knyttet til enkeltindividers muligheter for privatliv, selvbestemmelse og selvutfoldelse. I tillegg kan personvernet sies å være et grunnleggende premiss for et fullverdig demokratisk samfunn».
Retten til personvern beskrives her som en absolutt forutsetning for et fullverdig demokrati. I dagens digitale samfunn og den teknologiske revolusjonen vi står midt oppi, er personopplysningsvernet helt sentralt for å ivareta grunnleggende personvern, integritet og privatlivets fred. I den digitale tidsalderen vi er i, trer nemlig data frem som det definerende symbolet på vekst, fremskritt og makt. Og byggesteinene i dagens digitale økonomi er i stor grad personopplysninger.
Personvern er ikke bare en viktig menneskerettighet som skal sikre hensynet til den enkeltes personlige integritet og privatliv. Personvern er også viktig for å sikre felles goder i et demokratisk samfunn. Uten retten til å ha et privatliv vil det ikke være mulig for den enkelte å skape seg et rom til å utvikle refleksjoner og vurderinger på et selvstendig grunnlag, uten å bli forstyrret eller kontrollert av andre.
Intet personvern, intet demokrati
Personvernforordningen er et viktig og komplekst regelverk, som har løftet personvernet på alle områder av samfunnet. GDPR gir både private og offentlige virksomheter plikt til å sørge for grunnleggende personopplysningsvern for alle de behandler opplysninger om – det være seg ansatte, kunder, pasienter, brukere eller innbyggere. Den gir også enkeltindivider rettigheter som de behandlingsansvarlige, altså virksomhetene som behandler dine data, må møte.
Plikt- og rettighetsbestemmelsene i forordningen gir til sammen et omfattende regelvern for ivaretagelse av personvernet og personopplysningsvernet til enkeltindivider. På et mer overordnet nivå er summen av plikter og rettigheter med på å regulere samfunnets ivaretagelse av personvernet og personopplysningsvernet. Denne felles innsatsen er derfor et viktig fundament i det norske demokratiet. Intet personvern, intet demokrati.
Krevende regelverk gir også magi
Innføringen av GDPR i 2018 var et vannskille for personvernet og personopplysningsvernet. Mange har dog erfart at regelverket kan være teoretisk og vanskelig tilgjengelig, og ikke minst krevende å omsette i praksis.
Magien skjer når du klarer å omsette personvernforordningen fra teoretisk lovtekst til operasjonelt og funksjonelt personvern. Jeg har ofte beskrevet det som en «oversetterjobb» – kravene som følger av lovteksten må omsettes til praktiske og gjennomførbare tiltak hos den behandlingsansvarlige. Slik er det til en viss grad med all lovtekst – den må tolkes og forstås opp mot en faktisk og praktisk virkelighet. Men for personvernregelverket kommer dette særlig på spissen, ettersom ansvarlighetsprinsippet medfører at det er den behandlingsansvarlige som må vurdere, velge og prioritere tiltak, og gjennomføre og dokumentere hvilke grep som sikrer etterlevelse i den konkrete virksomheten.
Veien fra lovtekst til personvern i praksis må læres. Med kunnskap om både lov og praksis, har du et godt grunnlag for å være med på å forstå en viktig grunnsten i det norske demokratiet.
Gratulerer med femårsdagen!
GDPR art. 22 – et forbud eller en rett til å si nei?
Oppdatert: Artikkel 29-gruppen har vedtatt endelige retningslinjer om automatiserte avgjørelser. Retningslinjene bekrefter at artikkel 22 innebærer et forbud. Les retningslinjene på denne siden. Artikkel 22 i personvernforordningen diskuteres for tiden hyppig i...
Ny strategi for Datatilsynet
Datatilsynet lanserte nettopp en ny strategi som skal gjelde de neste tre årene. Grunnene til at vi trenger en ny strategi er åpenbare: Innsamlingen av personopplysninger intensiveres både i offentlig og privat sektor. Digitaliseringen, kunstig intelligens, algoritmer...
Personvern – nøkkel og bremsekloss i digitaliseringen av offentlig sektor
De nye personvernreglene endrer og skjerper pliktene til håndtering av personopplysninger i offentlig sektor. Forrige uke deltok Datatilsynet på NOKIOS, Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor. Vi holdt kurs, stod på stand og holdt ulike innlegg. Vårt inntrykk var...
Hva slags kvalifikasjoner må personvernombudet ha?
Fra og med mai neste år blir ordningen med personvernombud obligatorisk for en del virksomheter. Det nye regelverket gir ombudet en viktig rolle som kunnskapsressurs og pådriver for at virksomheten har god personvernpraksis. For å få til det er virksomheten avhengig...
Hvor mye er dine helseopplysninger verdt?
Helseopplysninger er opplysninger som sier noe om din helsesituasjon. Dette kan være opplysninger om sykdommer du har eller medisiner du bruker. Det kan også være opplysninger som kanskje fremstår som uskyldige, men som likevel kan si mye om din helsesituasjon, for...
Norsk teknologi vil gi bedre personvern og mer effektiv forskning
Nyutviklet, norsk teknologi gjør det mulig å forske på registerdata uten å se personopplysningene. Det fjerner både tidkrevende byråkrati og et etisk dilemma. Kronikk av senioringeniør i Datatilsynet Veronica Jarnskjold Buer, Atle Alvheim avdelingsdirektør i Norsk...
Statlig overvåking og digitalt grenseforsvar
Digitalt grenseforsvar, hva står på spill? Mye, ifølge paneldeltakere i mandagens kveldsseminar der de juridiske og samfunnsmessige sidene ved forslaget om digitalt grenseforsvar (DGF) ble debattert. Fra Norges internasjonale omdømme, via våre grunnleggende verdier,...
Urettferdige algoritmer
Heller ikke intelligente maskiner er fri for menneskelige svakheter. (Dette innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 1. september 2017) I rettssaler verden over står statuen av en kvinne med bind for øynene og en vekt og et sverd i hendene: «Justicia»,...
Personvern og forbrukervern i tospann
Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 11. august 2017 Over mange år har forbrukermakten blitt gradvis styrket. Kombinasjonen av rettigheter, klagemuligheter og sterke institusjoner har bidratt til å balansere makten mellom forbruker- og næringslivssiden....
Hvem må ha personvernombud etter nytt regelverk?
De nye personvernreglene som trer i kraft 25. mai 2018 gjør det obligatorisk for mange norske virksomheter å ha ombud. Men hvem blir egentlig pålagt å ha ombud med de nye reglene? Artikkel 37 i den nye forordningen som kommer fra EU sier at både behandlingsansvarlige...