Kameraovervåking med personvern i fokus?
«Intelligente» overvåkingskameraer blir stadig oftere tatt i bruk. Disse kameraene gjør dyptgående analyser av atferden til de som blir overvåket, og kan derfor potensielt være særdeles inngripende. Men hvordan sikrer vi personvernet ved bruk av slik teknologi?
Overvåkingskameraer har gjennomgått en bemerkelsesverdig teknologisk utvikling de siste tiårene. Et av de viktigste fremskrittene er intelligent videoanalyse, der algoritmer analyserer og tolker videostrømmer, uten hjelp fra mennesker.
Teknologien kan utføre et mangfold av oppgaver. Alt fra enkle ting, som å detektere når en dør åpner seg, til mer inngripende former for overvåking, som involverer avansert analyse av ansikter og bevegelses- og atferdsmønstre.
Men er det mulig å bruke slik teknologi, som kan overvåke mennesker, og samtidig ivareta kravene i personvernregelverket? Dette var bakgrunnen for at Datatilsynet samarbeidet med sikkerhetsselskapet Doorkeeper i vår regulatoriske sandkasse.
Er det mulig med personvernvennlig overvåking?
I prosjektet utforsket vi mulighetene for å konfigurere intelligent videoanalyse slik at behandlingen av personopplysninger blir mindre inngripende. Doorkeepers løsning for å gjøre dette var blant annet å:
- Unngå kontinuerlig opptak av videostrømmen. Doorkeeper vil kun «aktivere» opptak når løsningen registrerer en forhåndsdefinert sikkerhetstrussel, for eksempel knusing av et butikkvindu. Dette vil gjøre at virksomheten ikke har løpende opptak av personer som ikke er relevante for hendelsen.
- Ansikter og menneskeformer sladdes i sanntid fra videostrømmen. Dette betyr at personene i videostrømmen ikke vil være direkte identifiserbare med mindre en uønsket hendelse oppstår.
Vi har også diskutert hvorvidt intelligent videoanalyse vil endre hvor det er lovlig å overvåke. Datatilsynets funn tyder på at dette i liten grad endres selv med kameraer som kan fjerne visse personopplysninger fra videostrømmen. For eksempel er det bare offentlige myndigheter som har lov til å overvåke offentlige steder. Dette endres ikke selv om private virksomheter tar i bruk mer «personvernvennlige» løsninger.
Men et interessant unntak fra dette er når kameraet konfigureres som en sensor med formål om å detektere brann- og røykutvikling. I et hypotetisk tilfelle hvor et slikt kamera skal detektere brann på en kirkevegg, vil løsningen muligens oppfylle lovkravene hvis behandlingen av personopplysninger er svært begrenset og metoden er bedre egnet til å oppnå formålet enn andre mindre inngripende løsninger, som for eksempel en vanlig brannalarm.
Nye bruksområder for overvåkingskameraer
Til tross for at intelligente løsninger i liten grad endrer hvor det er mulig å sette opp et kamera, har mange sett nye bruksområder for teknologien. Ett eksempel på dette er bruken av «feberkameraer» under pandemien. Disse ble installert på sykehus og fotballstadioner for å analysere besøkendes temperaturer og oppdage mulige COVID-19-smittebærere.
I Europa har det også vært en opphetet debatt om intelligent overvåking på kollektivtransport. For eksempel da selskapet Eurostar implementerte intelligente løsninger på sine tog, for å analysere passasjerenes humør og ansiktstrekk. Formålet var å identifisere potensielle trusler mot andre passasjerer.
Personvernproblematikken ved disse eksemplene er todelte. I det konkrete tilfellet er det spørsmål om overvåkingen er forsvarlig, om den er for inngripende og om den oppfyller lovens krav. På et samfunnsnivå handler spørsmålet om den totale graden av kontroll og det voksende «overvåkingstrykket» som gjør at det er stadig færre steder vi kan bevege oss fritt uten å bli observert.
Sikkerhet, overvåking og personvern
Sikkerhet, overvåking og personvern kan være motstridende interesser. På den ene siden kan overvåking være nødvendig for å sikre både mennesker og materielle verdier. Men man har ofte sett at dette kan gå utover integriteten til enkeltpersoner og retten til et privatliv, ved uønsket overvåking i situasjoner man vil være i fred, eller ved misbruk av opplysninger fra videostrømmen.
Teknologi som markedsføres som «personvernvennlig» kan også gi en falsk følelse av trygghet. Som vi har drøftet i sandkasse-prosjektet, er det avgjørende at slik teknologi kommer sammen med konkrete tiltak som begrenser muligheten for brudd på personvern. Dette inkluderer å sørge for at personvern er standardinnstillingen i konfigurasjonen, å ivareta informasjonssikkerheten i alle ledd, og hindre at uvedkommende får tilgang til å se eller manipulere videostrømmen.
Falske positiver og bias i treningen
Et tilbakevendende problem med løsninger som bygger på kunstig intelligens, er falske positiver. Falske positiver kan føre til at behandlingen av personopplysninger blir mer omfattende enn det den ansvarlige virksomheten har lov til. I tilfellet av kameraovervåking for sikkerhetsformål kan det også ha seriøse negative konsekvenser for enkeltpersoner. For eksempel kan en person bli feilaktig beskyldt for handlinger de ikke har begått, eller at man – via biaser i dataene som systemet er trent på – blir profilert basert på hudfarge eller andre sensitive fysiske trekk.
I motsetning vil falske negativer kunne medføre at overvåkingen ikke oppfyller formålene den er ment eller trent å oppfylle. Enhver som benytter intelligent kameraovervåking må derfor følge med på eventuelle falske positiver og negativer, og kontinuerlig tilpasse løsningen slik at den fungerer etter hensikt.
Personvern er både et lovkrav og et konkurransefortrinn
For virksomheter som vil ta i bruk intelligent videoanalyse, vil et godt personvern være et helt klart konkurransefortrinn i markedet. Ved å vise at man tar personvern seriøst – og at man etterlever lovkravene – bygger man tillit hos virksomhetene som skal ta i bruk teknologien – samt ansatte, kunder og andre som er eksponert for overvåkingen.
Kunstig intelligens til å stole på?
Kunstig intelligens er på full fart inn i alle sektorer. Virksomheter som vil ta i bruk ny teknologi må sørge for personvernvennlige løsninger fra dag en. «Det er den draumen me ber på, at noko vidunderlig skal skje.» Ordene fra lyrikeren Olav H. Hauge oppsummerer...
Hva er egentlig problemet med varig lagring av blod fra alle nyfødte barn i Norge?
Hvilke blodprøver snakker vi om? Alle nybakte foreldre blir oppfordret til å delta i nyfødtscreeningen ved å ta en blodprøve fra babyen innen 48-72 timer etter fødsel. Testen omtales også som Føllingstest fordi den opprinnelig ble brukt for å oppdage tilfeller av en...
Betal som du lever
Prisen på forsikringen vil fremover beregnes ut ifra hver enkelts adferd. Vil det være rom for uflaks i fremtiden? (artikkelen sto på trykk i Dagens Næringsliv 22. desember 2017) Verdens mest oppkoblede mann, Chris Dancy, var nylig på norgesbesøk. I over ti år har han...
Tanker om framtidas helsevesen
Dette innlegget er basert på et innlegg jeg holdt på Normkonferansen, fredag 1. desember 2017, og er derfor skrevet i lett muntlig stil For noen uker siden stod det en artikkel i Aftenposten om at kjøpesentrene var i ferd med å forsvinne i USA. Forklaringen var enkel:...
GDPR art. 22 – et forbud eller en rett til å si nei?
Oppdatert: Artikkel 29-gruppen har vedtatt endelige retningslinjer om automatiserte avgjørelser. Retningslinjene bekrefter at artikkel 22 innebærer et forbud. Les retningslinjene på denne siden. Artikkel 22 i personvernforordningen diskuteres for tiden hyppig i...
Ny strategi for Datatilsynet
Datatilsynet lanserte nettopp en ny strategi som skal gjelde de neste tre årene. Grunnene til at vi trenger en ny strategi er åpenbare: Innsamlingen av personopplysninger intensiveres både i offentlig og privat sektor. Digitaliseringen, kunstig intelligens, algoritmer...
Personvern – nøkkel og bremsekloss i digitaliseringen av offentlig sektor
De nye personvernreglene endrer og skjerper pliktene til håndtering av personopplysninger i offentlig sektor. Forrige uke deltok Datatilsynet på NOKIOS, Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor. Vi holdt kurs, stod på stand og holdt ulike innlegg. Vårt inntrykk var...
Hva slags kvalifikasjoner må personvernombudet ha?
Fra og med mai neste år blir ordningen med personvernombud obligatorisk for en del virksomheter. Det nye regelverket gir ombudet en viktig rolle som kunnskapsressurs og pådriver for at virksomheten har god personvernpraksis. For å få til det er virksomheten avhengig...
Hvor mye er dine helseopplysninger verdt?
Helseopplysninger er opplysninger som sier noe om din helsesituasjon. Dette kan være opplysninger om sykdommer du har eller medisiner du bruker. Det kan også være opplysninger som kanskje fremstår som uskyldige, men som likevel kan si mye om din helsesituasjon, for...
Norsk teknologi vil gi bedre personvern og mer effektiv forskning
Nyutviklet, norsk teknologi gjør det mulig å forske på registerdata uten å se personopplysningene. Det fjerner både tidkrevende byråkrati og et etisk dilemma. Kronikk av senioringeniør i Datatilsynet Veronica Jarnskjold Buer, Atle Alvheim avdelingsdirektør i Norsk...