Hvordan påvirker tillit vår oppførsel på nett?
Vi har varierende tillit til de forskjellige virksomhetene som behandler personopplysningene våre. Men påvirker egentlig graden av tillit hva vi gjør, eller ikke gjør, på nett?
Personvernundersøkelsen 2024, utført av analyseselskapet Opinion på vegne av Datatilsynet, gir innsikt i dette spørsmålet. Et landsrepresentativt utvalg på 1519 personer over 15 år svarte på undersøkelsen i januar i år.
Hvilke virksomheter har vi tillit til?
Undersøkelsen tok blant annet for seg folks holdninger til hvordan virksomheter håndterer personopplysninger. Respondentene fikk følgende spørsmål om tillit:
Svarene viser at det er klare forskjeller mellom hvem vi har tillit til. Grovt oppsummert kan det sies at flere offentlige virksomheter nyter høy tillit når de behandler våre opplysninger, mens private virksomheter har mindre. De vi har minst tillit til er tjenestene som er levert av de store tekno-gigantene, slik som Google og Meta. 75 prosent har liten eller ingen tillit til hvordan søkemotorer oppbevarer og bruker personopplysninger på, mens 83 prosent har liten eller ingen tillit til hvordan sosiale medier gjør det.
Den lave tilliten til denne type tjenester kan ses i sammenheng med negativ medieomtale over flere år når det kommer til misbruk av brukernes personopplysninger. Eksempler på dette er Cambridge Analytica-saken fra 2018, og senest i år kom det frem at flere sosiale medie-tjenester brukte eller planla å bruke innholdet til brukerne sine for å trene kunstig intelligens.
Apper for spill og underholdning skiller seg også negativt ut. Spillindustrien, som nå overgår filmindustrien i inntjening, krever ofte omfattende mengder personopplysninger av spilleren for å opprette brukerkonto. I tillegg kan mange opplysninger bli samlet inn mens du spiller. Dette reiser viktige spørsmål om hvordan de ivaretar personvernhensyn, særlig med tanke på yngre spillere. At folk har lav tillit til disse kan tolkes som om at de er kritiske og uttrykker en sunn skepsis til hvordan slike tjenester behandler personopplysninger.
Fører manglende tillit til at vi faktisk endrer oppførsel?
Men hvordan påvirker tillit vår oppførsel på nett? Det kan være vanskelig å koble en holdning til en handling. For å grave mer i dette, spurte vi folk om de har handlet på en bestemt måte i tilfeller hvor de er usikre på hvordan deres opplysninger blir brukt.
På spørsmålet om hvorvidt folk har tatt grep eller unnlatt å gjøre noe på grunn av denne usikkerheten, er svaret tydelig «ja» for store deler av befolkningen. 64 prosent har unnlatt å ta i bruk en tjeneste eller et produkt som følge av at vi er usikre på hvordan personopplysningene blir brukt, og 74 prosent har latt være å laste ned en app.
At folk ikke laster ned visse apper kan være et tegn på sunn skepsis. Mange apper samler inn mer informasjon om oss enn det som er nødvendig. Mange aktører videreselger også informasjon om oss til annonsører, for at de skal sende deg målrettet reklame.
Undersøkelsen gir et tydelig signal til kommersielle aktører: Hvis de ikke oppfyller brukernes forventninger til personvern, risikerer de at brukere lar være å ta i bruk tjenestene deres eller at de begrenser aktiviteten sin i tjenesten.
Ytringsfriheten på kommersielle plattformer?
Undersøkelsen viser at mange lar være å delta i meningsutvekslinger på nett fordi de er usikre på hvordan opplysningene kan bli brukt. En betydelig andel, 47 prosent, har unngått diskusjoner i sosiale medier og nettaviser, og 35 prosent har gått så langt at de har slettet en konto i sosiale medier. Dette kan potensielt påvirke den offentlige debatten i en tid preget av polarisering og meningssiloer. Mye av den offentlige meningsutvekslingen foregår på plattformer som mange er skeptiske til å bruke.
Kanskje mest bekymringsverdig er at 14 prosent, en ikke ubetydelig andel av befolkningen, har unnlatt å søke etter hjelp om sensitive problemer i en søkemotor. For mange er et enkelt søk på Google det første steget mot å få hjelp, og når tilliten til disse plattformene svikter, kan det få alvorlige konsekvenser.
Oppsummert viser undersøkelsen at det er varierende tillit til de forskjellige aktørene på nett, og at mange unnlater å ta i bruk forskjellige tjenester på grunn av usikkerhet rundt hvordan deres personopplysninger håndteres. Dette viser at tillit er avgjørende for hvordan vi bruker digitale plattformer og tjenester.
Om Personvernundersøkelsen 2024 Personvernundersøkelsen 2024 er en landsrepresentativ kartlegging av befolkningens forhold til personvern som Datatilsynet gjennomfører omtrent hvert femte år. Dette innlegget er ett av tre som tar for seg hovedfunnene. Du finner hele rapporten fra undersøkelsen her. |
Vurdering av personvernkonsekvenser i lovprosessen
Uten en oversikt over personvernkonsekvensene av et lovforslag, er det svært vanskelig for Stortinget å sørge for at innbyggernes personvern er ivaretatt. Denne teksten er utdrag fra et foredrag jeg holdt under Lovkonferansen i juni 2023. Norge er et av verdens mest...
GDPR: Fem år med spennende utfordringer – og litt magi
Personvern er et praktisk fag. Alle norske virksomheter må, i en eller annen utstrekning, forholde seg til personvernregelverket – personvernforordningen (GDPR) og personopplysningsloven. Det å tilegne seg både grunnleggende kunnskap om selve regelverket og praktisk...
Vi kan ikke ta pause nå: Ketchup, personvern og hverdags-kunstig intelligens
Det skjer en ketchup-effekt innen utvikling av kunstig intelligens (KI) akkurat nå, eksemplifisert gjennom gøyale bildegenereringstjenester og ikke minst Chat GPT som lynraskt produserer ofte overraskende presis tekst og litt rare dikt – for å nevne noe. Samtidig vil...
Sandbox Experiments: controlled explosions
Dette er et utdrag av et innlegg som ble holdt av Datatilsynets direktør, Line Coll, i EU-parlamentet den 7. mars 2023. Anledningen var et seminar om "EU AI Act", en ny forordning foreslått av EU-kommisjonen for å regulere kunstig intelligens. Coll snakket om...
Kunsten å invitere på teknologisk blåtur
Kunstig intelligens er som en ustoppelig arbeidshingst. Den kan kjapt kan se sammenhenger, som tradisjonell intelligens kanskje aldri ville oppdaget. Kunstig intelligens (KI) kan derfor gi mange nye muligheter. Akkurat til hva, kan likevel være vanskelig å spå før...
Menneskerettslige perspektiver i den digitale tidsalderen
Den grunnleggende retten til en privat sfære, fri for andres blikk, er under press når samfunnets behov for sikkerhet blir ivaretatt ved å ta i bruk kraftige digitale overvåkningsverktøy. Dette truer våre grunnleggende menneskerettigheter. Denne bloggen er basert på...
I møte med ny teknologi trenger vi også luddittenes opprørskraft
Dette innlegget sto på trykk i Morgenbladet 24. januar. Dag Mostuen Grytli er fast bidragsyter i avisens serie "Menneske og maskin". Tonje Brenna kan lære litt av en terrorist fra 1800-tallet. «Du er og blir en ludditt», har jeg flere ganger slengt etter min kone når...
Når er det nok overvåking?
Dette innlegget sto på trykk i Dagsavisen 8. februar, og er skrevet av direktør Line Coll og seniorrådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen. Masseinnsamling av personopplysninger og myndighetsovervåking av hensyn til nasjonal sikkerhet er blitt kraftig utvidet gjennom flere...
God cybersikkerheit er også godt personvern
Dette innlegget er eit innspel til debatten om forskrift om overvaking i arbeidslivet vs. behovet for god informasjonssikring. Innspelet sto på trykk i Dagens Næringsliv 8. februar 2023, og dette er ein forlengd versjon. Personvernet vil lide dersom ei verksemd lar...
Reisebrev fra Israel
Jeg dro til Israel for å dele kunnskap, men den som lærte mest, var nok meg. Idet jeg lander i Tel Aviv, får jeg en melding: Du bør ikke dra til Jerusalem i morgen, for det har vært et terrorangrep der. Jeg fikk også råd om å holde meg unna Tel Aviv sentrum lørdag...