Personvernbloggen

Jeg dro til Israel for å dele kunnskap, men den som lærte mest, var nok meg.

Idet jeg lander i Tel Aviv, får jeg en melding: Du bør ikke dra til Jerusalem i morgen, for det har vært et terrorangrep der. Jeg fikk også råd om å holde meg unna Tel Aviv sentrum lørdag kveld av hensyn til store demonstrasjoner. Starten på reisen kunne vært bedre.

Det er en turbulent tid i Israel – landet har hatt fem valg i løpet av de fire siste årene. Den nyeste regjeringen har blitt karakterisert som den mest høyrevridde i landets historie, hvor de religiøst-konservative partiene har fått stor makt. Et eksempel illustrerer poenget: Sikkerhetsministeren er kjent for å ha hengt opp et portrett av terroristen Baruch Goldstein i stua og for å ha sparket en transkvinne under en Pride-parade i 2008. Mange tror regjeringen vil gi ultraortodoks jødedom en større rolle i Israel, og den vurderer utvidelse av israelske bosettinger på Vestbredden.

Den nye regjeringen foreslår dessuten store juridiske reformer. Israel har ingen grunnlov, og derfor har domstolene tatt en rolle i å føre kontroll med at nye lover respekterer enkelte grunnleggende rettigheter. Dette har ikke falt i like god jord hos alle. Regjeringen ønsker nå større innflytelse over hvem som blir utnevnt som dommere, og den ønsker at det israelske parlamentet skal kunne overstyre domstolene ved alminnelig flertall. Med andre ord, selv om israelsk høyesterett skulle komme frem til at en ny lov strider mot grunnleggende rettigheter, kan 61 av de 120 folkevalgte i parlamentet likevel tvinge den gjennom.

Hva har dette med personopplysninger å gjøre?

Demokrati og personvern

Jeg dro til Israel for å snakke om såkalte adekvansbeslutninger. Litt forenklet er en adekvansbeslutninger en slags «godkjenning» av land som beskytter personopplysninger tilsvarende godt som Europa. Vi kan relativt fritt overføre personopplysninger fra EØS til land med adekvansbeslutninger, noe som gjør det mye lettere for virksomheter i disse landene å delta på det europeiske markedet.

Det er EU-kommisjonen som gir adekvansbeslutninger, etter innspill fra blant andre Personvernrådet (EDPB). For å få en adekvansbeslutning, er det mange ting som må på plass. Man må for eksempel ha gode personvernregler, myndighetenes inngrep i privatsfæren må være forholdsmessige, og man må ha tilgang til effektive og uavhengige rettsmidler dersom myndighetene går for langt. Mye av vurderingen handler altså om grunnleggende rettsstatsprinsipper.

Israel er blant landene som har en adekvansbeslutning. Spørsmålet nå er om de foreslåtte reformene vil innebære at adekvansbeslutningen må trekkes tilbake siden domstolenes uavhengighet er under press.

Penga styrer?

I Israel pågår det nå en diskusjon om hva som er mest demokratisk. Regjeringen peker på at det er mer demokratisk at de folkevalgte i parlamentet bestemmer enn at utpekte dommer gjør det. Opposisjonen fremholder at demokrati er mer enn flertallsstyre og at maktfordeling og menneskerettigheter er ufravikelige demokratiske grunnelementer.

Det er neppe tilfeldig at de største demonstrasjonene mot reformene finner sted i Tel Aviv. Dette er en moderne, tolerant og mangfoldig storby som skiller seg ut i regionen. En venn sa det slik: Israel har en befolkning på ni millioner, men «alle» homofile bor i Tel Aviv. Å gi det regjerende flertallet vide fullmakter kan være dårlig nytt for de moderate og sekulære, for kvinner, skeive og palestinere.

Demonstrantene har imidlertid én ting på sine side: Økonomien.

Dersom reformene går gjennom, og dersom regjeringen fortsetter sin harde linje på Vestbredden, kan det føre til at Israels kredittrating nedvurderes. Dette kan igjen påvirke israelsk økonomi negativt. Det vakte dessuten oppsikt når gründeren av en israelsk tech-enhjørning varslet at hun vil flytte firmaets midler fra landet som svar på reformene. Teknologisektoren er en viktig del av Israels økonomi.

Et eventuelt bortfall av landets adekvansbeslutning vil det neppe gjøre israelsk økonomi noen tjenester, det heller.