Når er det nok overvåking?
Dette innlegget sto på trykk i Dagsavisen 8. februar, og er skrevet av direktør Line Coll og seniorrådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen.
Masseinnsamling av personopplysninger og myndighetsovervåking av hensyn til nasjonal sikkerhet er blitt kraftig utvidet gjennom flere lovendringer. Det vil påvirke den enkeltes frihet og kan svekke vårt demokratiske samfunn.
Datatilsynet mener det er på høy tid at alle nå må erkjenne konsekvensene av det samlede overvåkingstrykket og utrede metodebruken i justissektoren.
Fem store systemer med kapasitet til å kartlegge alt fra flyreiser til internettbruk er vedtatt eller foreslått.
Etterretningstjenesten skal operere to systemer, omtalt som bulkinnhenting og tilrettelagt innhenting. Ved bulkinnhenting samles det inn store mengder rådata fra ulike kilder som det så kan søkes i uten forhåndskontroll. Tilrettelagt innhenting innebærer søk i metadata og innholdsdata fra norske internettkabler, og i motsetning til for bulkinnhentingen, er det lagt opp til domstolskontroll for deler av søkene. Systemene skal i utgangspunktet ikke fange opp norske borgeres kommunikasjon, men i realiteten vil det omfatte nesten alle aktiviteter på internett.
Politiet har allerede fått hjemler for to systemer, ett for overvåking av flypassasjerer og ett for innhenting av IP-adresser. Ingen av dem er underlagt uavhengig forhåndskontroll. Opplysninger om alles reisemønstre, reisefølge, betalingsmetoder og en rekke andre kategorier skal danne grunnlag for søk etter personer som ikke nødvendigvis politiet er kjent med fra før. Når innsamling av IP-adresser er i gang, vil politiet få mulighet til å få oversikt over alle koblinger fra den enkeltes pc, mobil eller ulike apper til nettet. Dette kan brukes til å kartlegge både internettbruk og bevegelser.
Ny teknologi i form av kunstig intelligens og maskinlæring gjør at overvåkingskapasiteten øker kraftig.
Hvis lovforslaget som er til behandling i Stortinget får flertall, skal PST uten forhåndskontroll kunne innhente nærmest ubegrenset informasjon om den enkelte som er tilgjengelig på internett. Kilder som kan sammenstilles kan være Facebook-grupper og andre sosiale medier, kommentarfelt og ulike nettgrupper for meningsutveksling.
Dette innebærer en omfattende overvåking av norske borgeres liv.
Felles for alle forslagene er at sentrale høringsinstanser som Datatilsynet, NIM, Advokatforeningen og Tekna mener at systemene ikke er i tråd med praksis fra EMD og EU-domstolen. Kritikken går i hovedsak på fraværende målretting og manglende uavhengig forhåndskontroll.
Ny teknologi i form av kunstig intelligens og maskinlæring gjør at overvåkingskapasiteten øker kraftig. Søketeknikker gjør det mulig å hente ut opplysninger om den enkelte som ikke er mulig uten å sammenstille store mengder data. Overvåkingspotensialet oppstår allerede ved innsamlingen, det kan påvirke i hvilken grad vi våger å bruke internett til å hente kunnskap og utveksle meninger.
For å ivareta tilliten til myndighetene og begrense de negative følgene av overvåking er det viktig med klare skranker i form av lovgivning og god kontroll. Datatilsynet arbeider for ansvarlig bruk at kunstig intelligens. Det gjøres et stort arbeid og stilles strenge krav til bruk av personopplysninger i utviklingen av KI-verktøy for offentlige og private virksomheter. Regelverket for å kontrollere utviklingen av kunstig intelligens i justis og forsvarssektoren er i dag lite utviklet. Selv helt sentrale bestemmelser som at algoritmer ikke skal diskriminere, mangler.
Personvernkommisjonen har sin utredning fra 2022 pekt på at åpenhet bidrar til å skape tillit. Mangel på informasjon og gjennomsiktighet om teknologibruk, kombinert med en stadig utvikling av kraftige datainnsamlings- og analyseverktøy for bruk i justissektoren, kan føre til svakere personvern og en nedkjølingseffekt hvor den enkelte velger å ikke ytre seg i frykt for overvåking.
I Datatilsynets personvernundersøkelse 2020 svarer 16 prosent at de har unnlatt å delta i en debatt i kommentarfelt eller på Facebook fordi de er usikre på om myndigheter slik som politiet, PST eller etterretningstjenesten, kan få tilgang til informasjonen. Dette er et oppsiktsvekkende høyt tall i et land hvor tilliten til offentlige myndigheter generelt sett er høy.
Dere finner all informasjon om saken og kan lese høringssvaret vårt til forslaget på datatilsynet.no
Retten til å bli glemt styrkes
I en nylig avsagt avgjørelse har EU-domstolen trukket opp grensene for når en person kan kreve at en artikkel publisert på for eksempel en nettavis ikke lenger skal være søkbar på Internett. Dette styrker den enkeltes rett til å bli glemt. Mange legger igjen tydelige...
Vi sjekker personvernet i apper
I dag er den store sveipedagen hos Datatilsynet. Sju medarbeidere sitter med hver sin smarttelefon og sjekker personvernet i apper. Vi er en del av et internasjonalt prosjekt - Internet Sweep Day - og er ett av 27 land som ser på hva slags personverninfo appene gir...
Datatilsynet på Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring (NKUL)
I tre dager arrangeres Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring (NKUL) på NTNU i Trondheim. Her er det 1200 deltakere som snakker sammen om bruk av IKT i utdanning og læring. Konferansens målgruppe er blant annet lærere, leverandører av digitale...
Rapport fra et internasjonalt møte i Makedonia
Det er et utstrakt internasjonalt samarbeid på personvern-omådet. En viktig gruppe er den såkalte Berlin-gruppen, som nå holder møte i Skopje i Makedonia. I et staselig lokale med god takhøyde, og et klimaanlegg med lav grunntemperatur, diskuteres i skrivende stund...
Obama med rapport om Big Data: behov for ny og oppdatert personvernlovgivning
En stor utredning om Big Data, bestilt av President Obama, ble presentert 1. mai. Rapporten trekker frem flere positive sider ved bruk av Big Data, men advarer samtidig mot de alvorlige personvernkonsekvensene som innsamling og analyse av enorme datamengder kan ha....
Vi trenger et nytt DNA-utvalg
De siste dagene har politiet lagt fram dokumentasjon som viser at uoppklarte kriminalsaker har blitt oppklart fordi gjerningsmenn har avgitt DNA-prøve for nye forhold. Et eksempel som er nevnt omhandler en mann som måtte avlegge DNA-prøve fordi han nappet en veske, og...
Aftenpostens imponerende app-kartlegging
På selveste påskeaften publiserte Aftenposten en flott sak om apper og hva de innhenter av informasjon fra din mobil eller nettbrett. Dette holdt på å gå meg hus forbi, og det gjorde det kanskje for deg som var opptatt med ski, snø og påskefeiring. Men ikke nå...
Sett deg i godstolen og finn dine digitale spor på NRK2
Under vignetten ”Tema: Dine digitale spor” sender NRK2 frem til mandag neste uke flere dokumentarprogrammer som tar for seg ulike former for digitale spor og konsekvenser for individ og samfunn. Her kan du, blant mye annet, se en norsk dokumentarer om...
En dag med faglig påfyll for personvernombudene
I går gikk årets fagdag for personvernombud av stabelen. Rundt 80 ombud deltok. Personvernombud er en frivilling ordning der virksomheter utpeker en person som har spesielt fokus på personvern i den daglige driften og gir virksomheten fritak fra meldeplikten til...
Våre makedonske venner
Tidligere i denne uka var juridisk seniorrådgiver Jørgen Skorstad og jeg, sammen med Hans Marius Tessem fra Norsk Senter for informasjonssikring NorSIS, på besøk hos personvernmyndigheten i Makedonia, Directorate for Personal Data Protection (DPDP). Dette var fra...