Reisebrev fra Israel
Jeg dro til Israel for å dele kunnskap, men den som lærte mest, var nok meg.
Idet jeg lander i Tel Aviv, får jeg en melding: Du bør ikke dra til Jerusalem i morgen, for det har vært et terrorangrep der. Jeg fikk også råd om å holde meg unna Tel Aviv sentrum lørdag kveld av hensyn til store demonstrasjoner. Starten på reisen kunne vært bedre.
Det er en turbulent tid i Israel – landet har hatt fem valg i løpet av de fire siste årene. Den nyeste regjeringen har blitt karakterisert som den mest høyrevridde i landets historie, hvor de religiøst-konservative partiene har fått stor makt. Et eksempel illustrerer poenget: Sikkerhetsministeren er kjent for å ha hengt opp et portrett av terroristen Baruch Goldstein i stua og for å ha sparket en transkvinne under en Pride-parade i 2008. Mange tror regjeringen vil gi ultraortodoks jødedom en større rolle i Israel, og den vurderer utvidelse av israelske bosettinger på Vestbredden.
Den nye regjeringen foreslår dessuten store juridiske reformer. Israel har ingen grunnlov, og derfor har domstolene tatt en rolle i å føre kontroll med at nye lover respekterer enkelte grunnleggende rettigheter. Dette har ikke falt i like god jord hos alle. Regjeringen ønsker nå større innflytelse over hvem som blir utnevnt som dommere, og den ønsker at det israelske parlamentet skal kunne overstyre domstolene ved alminnelig flertall. Med andre ord, selv om israelsk høyesterett skulle komme frem til at en ny lov strider mot grunnleggende rettigheter, kan 61 av de 120 folkevalgte i parlamentet likevel tvinge den gjennom.
Hva har dette med personopplysninger å gjøre?
Demokrati og personvern
Jeg dro til Israel for å snakke om såkalte adekvansbeslutninger. Litt forenklet er en adekvansbeslutninger en slags «godkjenning» av land som beskytter personopplysninger tilsvarende godt som Europa. Vi kan relativt fritt overføre personopplysninger fra EØS til land med adekvansbeslutninger, noe som gjør det mye lettere for virksomheter i disse landene å delta på det europeiske markedet.
Det er EU-kommisjonen som gir adekvansbeslutninger, etter innspill fra blant andre Personvernrådet (EDPB). For å få en adekvansbeslutning, er det mange ting som må på plass. Man må for eksempel ha gode personvernregler, myndighetenes inngrep i privatsfæren må være forholdsmessige, og man må ha tilgang til effektive og uavhengige rettsmidler dersom myndighetene går for langt. Mye av vurderingen handler altså om grunnleggende rettsstatsprinsipper.
Israel er blant landene som har en adekvansbeslutning. Spørsmålet nå er om de foreslåtte reformene vil innebære at adekvansbeslutningen må trekkes tilbake siden domstolenes uavhengighet er under press.
Penga styrer?
I Israel pågår det nå en diskusjon om hva som er mest demokratisk. Regjeringen peker på at det er mer demokratisk at de folkevalgte i parlamentet bestemmer enn at utpekte dommer gjør det. Opposisjonen fremholder at demokrati er mer enn flertallsstyre og at maktfordeling og menneskerettigheter er ufravikelige demokratiske grunnelementer.
Det er neppe tilfeldig at de største demonstrasjonene mot reformene finner sted i Tel Aviv. Dette er en moderne, tolerant og mangfoldig storby som skiller seg ut i regionen. En venn sa det slik: Israel har en befolkning på ni millioner, men «alle» homofile bor i Tel Aviv. Å gi det regjerende flertallet vide fullmakter kan være dårlig nytt for de moderate og sekulære, for kvinner, skeive og palestinere.
Demonstrantene har imidlertid én ting på sine side: Økonomien.
Dersom reformene går gjennom, og dersom regjeringen fortsetter sin harde linje på Vestbredden, kan det føre til at Israels kredittrating nedvurderes. Dette kan igjen påvirke israelsk økonomi negativt. Det vakte dessuten oppsikt når gründeren av en israelsk tech-enhjørning varslet at hun vil flytte firmaets midler fra landet som svar på reformene. Teknologisektoren er en viktig del av Israels økonomi.
Et eventuelt bortfall av landets adekvansbeslutning vil det neppe gjøre israelsk økonomi noen tjenester, det heller.

Personvernet etter Snowden
Denne kronikken sto på trykk i Aftenposten 28. januar 2014 og er skrevet sammen med Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet Ved dagens markering av den internasjonale personverndagen er det umulig å komme utenom Edward Snowden. Hans avsløringer om hvordan amerikanske...
Hvordan feirer du den internasjonale personverndagen?
Tirsdag 28. januar er den internasjonale personverndagen. Vi mener denne årlige begivenheten er en perfekt anledning til å vie oppmerksomheten til personvern. For den som vil ha et innblikk i hva personvern betyr, serverer vi dette på sølvfat ved å invitere til...
Skal de som snoker i skatteopplysninger registreres?
For noen år siden gikk snoking i skatteopplysninger helt av skaftet. Avisene skrev side opp og side ned om hva folk tjente, og publiserte lister over fattiggater og hvem som var rikest i byer og grender. Folks interesse virker ubegrenset og det gikk rykter om...
Security Divas – en sikkerhetskonferanse kun for kvinner
I forrige uke deltok vi på Security divas 2014, NorSIS sin sikkerhetskonferanse for og med kvinner. Er det et behov for en slik konferanse? Trenger kvinner et eget sikkerhetsforum? Omfanget av konferansen har doblet seg hvert år fra oppstarten for fire år siden og i...
Personvern og taushetsplikt
I dag var jeg i en debatt i NRK EKKO om taushetsplikt og personvern. Det ble det framsatt en påstand om at taushetsplikten i en del tilfeller forhindret god informasjonsflyt mellom ulike etater og behandlere i helsesektoren, og at viktig informasjon om for eksempel en...
Google har blitt ilagt 150 000 Euro i straff fra det franske datatilsyn
Den 3. januar 2014 ila det franske datatilsyn, CNILs sanksjonskomité 150 000 Euro i straff til Google Inc. fordi håndteringen av personopplysninger etter 1. mars 2012 ikke er i samsvar med den franske personopplysningsloven. Det franske Datatilsynet har...
Hvordan forhindre snoking i journaler?
Mengden sensitiv informasjon som ligger lagret i sykehusenes journalsystemer er enorm. Det er ikke riktig å si at vi har en snokekultur i norsk helsevesenet, men dessverre er det slik at journalsystemene i for liten grad er designet for å forhindre snoking. Det er for...
Opplysninger om elever kan bli fritt vilt
Forestill deg at du får vite at opplysningene som arbeidsgiveren din har om dine prestasjoner, ditt fravær og dine behov for spesialtilpasninger på jobben skal registreres i et nasjonalt register. Forklaringen som blir gitt er at sentrale myndigheter har behov for å...
Overlever datalagringsdirektivet?
Datalagringsdirektivet ble vedtatt i Stortinget våren 2011, og skal etter planen tre i kraft 1. juli 2015. Direktivet har vært gjenstand for stor debatt både her i Norge og i Europa. I dag melder Aftenposten at generaladvokaten i EU har konkludert med at direktivet...
Når sjefen filmer deg over skulderen
Juridisk veiledningstjeneste i Datatilsynet gir råd og veiledning til enkeltpersoner, offentlige etater og virksomheter som har spørsmål knyttet til personvern. Tallenes tale er klare: Hver femte henvendelse gjelder personvern i arbeidslivet, og de aller fleste som...