Hvordan påvirker tillit vår oppførsel på nett?
Vi har varierende tillit til de forskjellige virksomhetene som behandler personopplysningene våre. Men påvirker egentlig graden av tillit hva vi gjør, eller ikke gjør, på nett?
Personvernundersøkelsen 2024, utført av analyseselskapet Opinion på vegne av Datatilsynet, gir innsikt i dette spørsmålet. Et landsrepresentativt utvalg på 1519 personer over 15 år svarte på undersøkelsen i januar i år.
Hvilke virksomheter har vi tillit til?
Undersøkelsen tok blant annet for seg folks holdninger til hvordan virksomheter håndterer personopplysninger. Respondentene fikk følgende spørsmål om tillit:
Svarene viser at det er klare forskjeller mellom hvem vi har tillit til. Grovt oppsummert kan det sies at flere offentlige virksomheter nyter høy tillit når de behandler våre opplysninger, mens private virksomheter har mindre. De vi har minst tillit til er tjenestene som er levert av de store tekno-gigantene, slik som Google og Meta. 75 prosent har liten eller ingen tillit til hvordan søkemotorer oppbevarer og bruker personopplysninger på, mens 83 prosent har liten eller ingen tillit til hvordan sosiale medier gjør det.
Den lave tilliten til denne type tjenester kan ses i sammenheng med negativ medieomtale over flere år når det kommer til misbruk av brukernes personopplysninger. Eksempler på dette er Cambridge Analytica-saken fra 2018, og senest i år kom det frem at flere sosiale medie-tjenester brukte eller planla å bruke innholdet til brukerne sine for å trene kunstig intelligens.
Apper for spill og underholdning skiller seg også negativt ut. Spillindustrien, som nå overgår filmindustrien i inntjening, krever ofte omfattende mengder personopplysninger av spilleren for å opprette brukerkonto. I tillegg kan mange opplysninger bli samlet inn mens du spiller. Dette reiser viktige spørsmål om hvordan de ivaretar personvernhensyn, særlig med tanke på yngre spillere. At folk har lav tillit til disse kan tolkes som om at de er kritiske og uttrykker en sunn skepsis til hvordan slike tjenester behandler personopplysninger.
Fører manglende tillit til at vi faktisk endrer oppførsel?
Men hvordan påvirker tillit vår oppførsel på nett? Det kan være vanskelig å koble en holdning til en handling. For å grave mer i dette, spurte vi folk om de har handlet på en bestemt måte i tilfeller hvor de er usikre på hvordan deres opplysninger blir brukt.
På spørsmålet om hvorvidt folk har tatt grep eller unnlatt å gjøre noe på grunn av denne usikkerheten, er svaret tydelig «ja» for store deler av befolkningen. 64 prosent har unnlatt å ta i bruk en tjeneste eller et produkt som følge av at vi er usikre på hvordan personopplysningene blir brukt, og 74 prosent har latt være å laste ned en app.
At folk ikke laster ned visse apper kan være et tegn på sunn skepsis. Mange apper samler inn mer informasjon om oss enn det som er nødvendig. Mange aktører videreselger også informasjon om oss til annonsører, for at de skal sende deg målrettet reklame.
Undersøkelsen gir et tydelig signal til kommersielle aktører: Hvis de ikke oppfyller brukernes forventninger til personvern, risikerer de at brukere lar være å ta i bruk tjenestene deres eller at de begrenser aktiviteten sin i tjenesten.
Ytringsfriheten på kommersielle plattformer?
Undersøkelsen viser at mange lar være å delta i meningsutvekslinger på nett fordi de er usikre på hvordan opplysningene kan bli brukt. En betydelig andel, 47 prosent, har unngått diskusjoner i sosiale medier og nettaviser, og 35 prosent har gått så langt at de har slettet en konto i sosiale medier. Dette kan potensielt påvirke den offentlige debatten i en tid preget av polarisering og meningssiloer. Mye av den offentlige meningsutvekslingen foregår på plattformer som mange er skeptiske til å bruke.
Kanskje mest bekymringsverdig er at 14 prosent, en ikke ubetydelig andel av befolkningen, har unnlatt å søke etter hjelp om sensitive problemer i en søkemotor. For mange er et enkelt søk på Google det første steget mot å få hjelp, og når tilliten til disse plattformene svikter, kan det få alvorlige konsekvenser.
Oppsummert viser undersøkelsen at det er varierende tillit til de forskjellige aktørene på nett, og at mange unnlater å ta i bruk forskjellige tjenester på grunn av usikkerhet rundt hvordan deres personopplysninger håndteres. Dette viser at tillit er avgjørende for hvordan vi bruker digitale plattformer og tjenester.
Om Personvernundersøkelsen 2024 Personvernundersøkelsen 2024 er en landsrepresentativ kartlegging av befolkningens forhold til personvern som Datatilsynet gjennomfører omtrent hvert femte år. Dette innlegget er ett av tre som tar for seg hovedfunnene. Du finner hele rapporten fra undersøkelsen her. |
Overfladisk hagearbeid i det digitale økosystemet
Hvis big tech er et tre, trimmer Digital Markets Act greinene som skygger for sola. Imens graver røttene seg dypere inn i samfunnets grunnmur, og ugresset i adtech får stå. (Denne kommentaren sto på trykk i april-utgaven av Computerworld.) Data er makt, og noen har...
Trender og status for personvernet 2022
Vi er nå inne i et momentum for å få til endringer som stiller langt større personvernkrav. Dette innlegget ble holdt på KiNS-konferansen (Foreningen Kommunal Informasjonssikkerhet ) i april 2022, og er en forkortet versjon. KiNS-konferansen er en viktig tradisjon og...
Datatilsynets rapport fremmer samfunnets verdier
Dette innlegget ble først publisert på kom24.no og er skrevet av Janne Stang Dahl, kst. direktør, og Tobias Judin, seksjonssjef. Ståle Lindblad sparker i alle retninger i innlegget sitt mot Datatilsynet og Facebook-rapporten vi publiserte. Ikke bare er han...
Når en virksomhet har hatt et datainnbrudd, har den ikke da allerede fått sin straff?
Datatilsynet har blitt kritisert for at vi gir overtredelsesgebyr til virksomheter som har blitt hacket. Det kan synes som om det mangler kunnskap om hva som er Datatilsynets oppgave i henhold til personvernforordningen. Når en virksomhet har hatt et datainnbrudd...
Høring i EU-parlamentet
I dag var jeg invitert til å delta i en høring i EU-parlamentets LIBE-komité, altså "Committee on Civil Liberties, Justice and Home Affairs". Temaet for høringen var håndhevingen av GDPR, hvor vi i Datatilsynet mener det er rom for forbedringer. Nedenfor følger...
En strutsebasert tilnærming til personvern
Når strutser møter utfordringer, stikker de hodet i sanden eller sparker. Det kan forklare Wiersholms sleivspark til Datatilsynet. (Dette innlegget ble publisert på DN.no 21. februar 2022.) Tre jurister i Wiersholm skriver om at Google Analytics er i...
For et ansvarlig og bærekraftig næringsliv
Datatilsynet, Amnesty International Norge og Forbrukerrådet jobber for et forbud mot overvåkingsbasert markedsføring. I den forbindelse hadde vi i dag et møte med næringsminister Jan Christian Vestre. Her er momentene Datatilsynet fremla i møtet. Personopplysninger...
Cyberkriminelle styrer ikke Datatilsynets gebyrer
Vi undersøker også andre aktører enn de som er meldt inn til oss og kontrollerer om personvernregelverket er ivaretatt. I et innlegg mener informasjonssikkerhetsrådgiver Simen Bakke at det i dag er trusselaktørenes aktivitet som påvirker hvem Datatilsynet gir...
IKT-Norge i egen snubletråd
IKT-Norge går høyt ut mot Datatilsynets lovtolkning, og desto hardere blir mageplasket når de avslører manglende juridisk forståelse. Samtidig er demokratiske spilleregler truet. På lørdag skrev Øyvind Husby at Datatilsynet bommer om felles behandlingsansvar ved bruk...
Tanker ved reisens slutt
I de 12 årene jeg har vært direktør i Datatilsynet har personvernet endret seg dramatisk. Fra å være et spørsmål for litt spesielt interesserte, er personvern i dag noe alle må forhold seg til. Jeg vil peke på fire drivere som har gitt personvern sin velfortjente...