Hvordan påvirker tillit vår oppførsel på nett?
Vi har varierende tillit til de forskjellige virksomhetene som behandler personopplysningene våre. Men påvirker egentlig graden av tillit hva vi gjør, eller ikke gjør, på nett?
Personvernundersøkelsen 2024, utført av analyseselskapet Opinion på vegne av Datatilsynet, gir innsikt i dette spørsmålet. Et landsrepresentativt utvalg på 1519 personer over 15 år svarte på undersøkelsen i januar i år.
Hvilke virksomheter har vi tillit til?
Undersøkelsen tok blant annet for seg folks holdninger til hvordan virksomheter håndterer personopplysninger. Respondentene fikk følgende spørsmål om tillit:

Svarene viser at det er klare forskjeller mellom hvem vi har tillit til. Grovt oppsummert kan det sies at flere offentlige virksomheter nyter høy tillit når de behandler våre opplysninger, mens private virksomheter har mindre. De vi har minst tillit til er tjenestene som er levert av de store tekno-gigantene, slik som Google og Meta. 75 prosent har liten eller ingen tillit til hvordan søkemotorer oppbevarer og bruker personopplysninger på, mens 83 prosent har liten eller ingen tillit til hvordan sosiale medier gjør det.
Den lave tilliten til denne type tjenester kan ses i sammenheng med negativ medieomtale over flere år når det kommer til misbruk av brukernes personopplysninger. Eksempler på dette er Cambridge Analytica-saken fra 2018, og senest i år kom det frem at flere sosiale medie-tjenester brukte eller planla å bruke innholdet til brukerne sine for å trene kunstig intelligens.
Apper for spill og underholdning skiller seg også negativt ut. Spillindustrien, som nå overgår filmindustrien i inntjening, krever ofte omfattende mengder personopplysninger av spilleren for å opprette brukerkonto. I tillegg kan mange opplysninger bli samlet inn mens du spiller. Dette reiser viktige spørsmål om hvordan de ivaretar personvernhensyn, særlig med tanke på yngre spillere. At folk har lav tillit til disse kan tolkes som om at de er kritiske og uttrykker en sunn skepsis til hvordan slike tjenester behandler personopplysninger.
Fører manglende tillit til at vi faktisk endrer oppførsel?
Men hvordan påvirker tillit vår oppførsel på nett? Det kan være vanskelig å koble en holdning til en handling. For å grave mer i dette, spurte vi folk om de har handlet på en bestemt måte i tilfeller hvor de er usikre på hvordan deres opplysninger blir brukt.

På spørsmålet om hvorvidt folk har tatt grep eller unnlatt å gjøre noe på grunn av denne usikkerheten, er svaret tydelig «ja» for store deler av befolkningen. 64 prosent har unnlatt å ta i bruk en tjeneste eller et produkt som følge av at vi er usikre på hvordan personopplysningene blir brukt, og 74 prosent har latt være å laste ned en app.
At folk ikke laster ned visse apper kan være et tegn på sunn skepsis. Mange apper samler inn mer informasjon om oss enn det som er nødvendig. Mange aktører videreselger også informasjon om oss til annonsører, for at de skal sende deg målrettet reklame.
Undersøkelsen gir et tydelig signal til kommersielle aktører: Hvis de ikke oppfyller brukernes forventninger til personvern, risikerer de at brukere lar være å ta i bruk tjenestene deres eller at de begrenser aktiviteten sin i tjenesten.
Ytringsfriheten på kommersielle plattformer?
Undersøkelsen viser at mange lar være å delta i meningsutvekslinger på nett fordi de er usikre på hvordan opplysningene kan bli brukt. En betydelig andel, 47 prosent, har unngått diskusjoner i sosiale medier og nettaviser, og 35 prosent har gått så langt at de har slettet en konto i sosiale medier. Dette kan potensielt påvirke den offentlige debatten i en tid preget av polarisering og meningssiloer. Mye av den offentlige meningsutvekslingen foregår på plattformer som mange er skeptiske til å bruke.
Kanskje mest bekymringsverdig er at 14 prosent, en ikke ubetydelig andel av befolkningen, har unnlatt å søke etter hjelp om sensitive problemer i en søkemotor. For mange er et enkelt søk på Google det første steget mot å få hjelp, og når tilliten til disse plattformene svikter, kan det få alvorlige konsekvenser.
Oppsummert viser undersøkelsen at det er varierende tillit til de forskjellige aktørene på nett, og at mange unnlater å ta i bruk forskjellige tjenester på grunn av usikkerhet rundt hvordan deres personopplysninger håndteres. Dette viser at tillit er avgjørende for hvordan vi bruker digitale plattformer og tjenester.
Om Personvernundersøkelsen 2024 Personvernundersøkelsen 2024 er en landsrepresentativ kartlegging av befolkningens forhold til personvern som Datatilsynet gjennomfører omtrent hvert femte år. Dette innlegget er ett av tre som tar for seg hovedfunnene. Du finner hele rapporten fra undersøkelsen her. |
Er du også tankeleser?
(Denne teksten ble først publisert på digi.no 9. september 2021.) En rekordstor GDPR-bot fra Luxembourg illustrerer dilemmaet: Trår man feil, kan behandling av personopplysninger gi muligheter på kort sikt og utfordringer på lang sikt. Her er noen råd på veien....
Stressa for Schrems II?
Vi har laget en ny veileder om overføring av personopplysninger til områder utenfor EØS. Her er noen ting du kanskje bør vite. Ut av hjemmekontorvinduet ser jeg en myk ås formet gjennom sikkert millioner av år (forbehold: jeg er ikke geolog). Så skifter jeg fokus til...
Hvordan skal personopplysninger behandles i valgkamp?
I valgkamp konkurrerer politiske partier om velgernes gunst og makten til å styre samfunnet vårt. Moderne politiske partier kan bruke store mengder personopplysninger for å nå velgergruppene sine – for eksempel når de målretter annonser på sosiale medier, eller...
En personvernguide til Arendalsuka 2021
Etter et års ufrivillig koronapause er tiden igjen inne for en fysisk Arendalsuke. Også i år er Datatilsynet aktivt tilstede, både med egne arrangementer og deltagelse i andres. Vi skal diskutere personvern og klima, personvern i skolen, kommersiell overvåkning,...
Jeg er på ferie, men e-posten din er videresendt sjefen min. God sommer!
Det er sommer, og mange arbeidstakere der ute skal avvikle ferie. Noen arbeidsgivere tenker kanskje at det ville vært praktisk hvis de kunne fått videresendt innkommende e-post i ferien, slik at de ikke går glipp av noe viktig? Datatilsynet har den siste tiden varslet...
GDPR feirer tre år. Er vi i rute?
Det er nå tre år siden GDPR begynte å gjelde i EU. Mye spennende har skjedd, og vi har enda mer i vente. Nå spør Europa seg selv: Var GDPR riktig medisin? GDPR, eller personvernforordningen som det heter på norsk, trådte egentlig i kraft i EU den 24. mai 2016. Det var...
Testing for dummies
Første gang jeg fikk spørsmål om å snakke for det vi litt upresist kan kalle testmiljøet, måtte jeg tenke meg grundig om. Jeg takket selvsagt ja, men jeg grunnet på hva i all verden jeg skulle si. Min første refleksjon var at testing var mindre utfordrende enn vanlig...
En trygg digital oppvekst
Dette innlegget ble holdt på oppstartsmøtet til Barne- og familiedepartementets strategi for trygg digital oppvekst 13. april 2021 En trygg digital oppvekst har vært en viktig satsing for Datatilsynet i mange år. Vi var initiativtaker og er fortsatt aktiv deltager i...
Jeg – en personvernets paternalist
Dette innlegget står på trykk i Morgenbladet 16. april 2021, og er et svar til Kyrre Wathnes kommentar «Personvernentusiastene må tøyles» i samme avis 9. april. Den 9. april fyrer gründer og evolusjonspsykolog Kyrre Wathne av en bredside mot personvernet. Det er...
Kredittvurderinger til besvær
Datatilsynet har den siste tiden ilagt og varslet flere overtredelsesgebyrer for ulovlige kredittvurderinger. Ulovlige kredittvurderinger kan få store økonomiske konsekvenser, og gebyrene varierer i størrelsesordenen 100 000 kroner til 1 000 000,...